CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Fosen Vind etablerer nå Europas største vindkraftanlegg på land med seks store vindparker i Sør-Trøndelag - fra hitra til roan (bildet) i fosendistriktet. effekt: til sammen 1000 MW. cicero-forskere skal studere lokalbefolkningens reaksjoner på utbyggingen. foto: ole martin wold

Fosen Vind etablerer nå Europas største vindkraftanlegg på land med seks store vindparker i Sør-Trøndelag - fra hitra til roan (bildet) i fosendistriktet. effekt: til sammen 1000 MW. cicero-forskere skal studere lokalbefolkningens reaksjoner på utbyggingen. foto: ole martin wold

Hva er barrierer og drivere for sosial aksept av vindkraft?

Publisert 22.02.2018

Et nytt, EU-finansiert forskningsprosjektet, WinWind, tar mål av seg å undersøke faktorer som påvirker folks aksept av vindkraft i ulike regioner i Europa – blant annet på Fosen i Sør-Trøndelag.

Framtidens vindkraft i Europa – kan den bli både sosialt inkluderende og miljøvennlig? Det håper Europakommisjonen å få svar på gjennom forskningsprosjektet WinWind som har som mål å undersøke faktorer som påvirker folks aksept av vindkraft i ulike vindkraftfattige regioner i Europa

EUs mål: mer vindkraft

WinWind vil studere vindkraftpotensialet i utvalgte regioner i Italia, Latvia, Norge, Polen, Spania og Tyskland. Forskere fra alle disse landene skal analysere regions- og kontekstspesifikke markedsbarrierer og sosial aksept i sitt eget land og dernest sammenligne med caser i de andre landene.

Forskerne er nå i ferd med å starte en dialog med sentrale aktører og interessegrupper for å etablere en møteplass for diskusjon av drivere og barrierer for sosial aksept. Senere skal det gjennomføres case-studier av drivere og barrierer for sosial aksept av vindkraft.

Forhåpentlig vil forskerne klare å identifisere potensielle «good practice»-tilfeller og innovative politikk- eller markedsløsninger samt analysere suksessfaktorer for gode prosesser. WinWind-forskerne spør også om noe av dette kan overføres til andre regioner. På EU-nivå skal de ha en politikkdialog og formulere anbefalinger for gode samfunnsprosesser.

Europakommisjonens overordnede mål med prosjektet er å få mer vindkraft i Europa, men dette er ikke målet med forskningen. CICERO, for eksempel, vil undersøke faktorer som kan forklare sosial aksept for vindkraft på Fosen – ikke fremme vindkraft som sådan.

Lokalt eierskap viktig

Så hva vet forskerne om sosial aksept av vind i dag?

Jo, de vet for eksempel at frustrasjon med vindkraft henger sammen med økonomisk kompensasjon til lokalsamfunnene. Slik sett forventer forskerne å finne at sosial aksept kan oppnås ved å øke fordelene ved å ha vindkraft i nærmiljøet.

– Noen tidligere funn tyder på at lokalt eierskap oppfattes mer positivt enn når vindmølleparkene ikke er eid av lokale aktører. Med dette som bakgrunn har forskere foreslått at det er en sammenheng mellom eierskap og prosjektstørrelse på den ene siden og sosial aksept på den andre siden, forklarer Merethe D. Leiren og Stine Aakre, to av forskerne i prosjektet.

De to har gjort en litteraturgjennomgang og funnet ut at én av utfordringene ligger i å garantere at samfunn som har store vindkraftprosjekter med utenforstående investorer får fordeler som varer en stund.

– Generelt er imidlertid bevisene i litteraturen svake for at det faktisk er en sammenheng mellom samfunnsmessige fordeler i lokalsamfunnet og sosial aksept. Spesielt er dette uklart, fordi kompensasjon kan oppfattes som bestikkelser. Vi kommer til å spørre: Blir slike fordeler sett på som tilstrekkelig kompensasjon? Er det mulig å identifisere hvem som er de «riktige» mottakerne av slike fordeler?

«Energy Citizenship» og inkluderende planlegging

Forskere har også tidligere påpekt at de økonomiske fordelene rurale samfunn mottar fra vindprosjekter uansett er mye mindre enn gevinsten fra å faktisk eie vindenergiprosjekter selv. I Irland har myndighetene derfor laget en stortingsmelding som har som mål å øke «Energy Citizenship», altså at flere innbyggere skal ta del på eiersiden og engasjere seg i relevante debatter.

På bakgrunn av dette, har noen forskere konkludert med at det er urealistisk å tro at samfunnsmessige fordeler vil føre til konsensus rundt etableringen av et vindkraftanlegg.

Flere forskere påpeker at planleggingsfasen har stor betydning for graden av sosial aksept. Planleggingssystemet oversetter energimål som kommer ovenfra til beslutninger som gjelder bestemte steder. Sagt på en annen måte: Planleggingen gjør energimålene virkelige for de som blir berørte av ulike energiprosjekter.

Selv om det i de fleste europeiske land blir sett på som et gode at innbyggere har en viss medbestemmelse i avgjørelser som angår egne nærområder, blir selve planleggingsprosessen ofte sett på som et problem: fordi den tar lang tid og gir mulighet for at noen legger «kjepper i hjulene».

I Norge er det imidlertid unntak fra plan-og bygningsloven for vindkraft. Det gir mindre rom for lokal protest enn for andre typer prosjekter.

Aktivitetene i WinWind vil likevel fokusere på uformell og prosessorientert deltakelse fra folk i lokalsamfunnet, inkludert urfolk. Neste gang den norske prosjektgruppa skal møtes, kommer de derfor til å møtes på Fosen.

12 partnere i seks land

WinWind-prosjektet startet 1. januar 2018 og varer ut 2020. Konsortiet, 12 partnerorganisasjoner i de seks landene, arrangerte sitt første møte i Brussel og nå er alle landene i gang med første del av prosjektet «på hjemmefronten». WinWind er koordinert av Dr. Maria-Rosaria Di Nucci og Michael Krug ved Environmental Policy Research Centre ved Freie-universitetet i Berlin.

Norske partnere i prosjektet er CICERO Senter for klimaforskning og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). WinWind har mottatt finansiering fra EUs forskningsprogram Horizon 2020 under bevilgningsavtale nummer 76717.