CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Dessuten er det stor spredning i resultatene fra forskjellige studier når det gjelder effekten av avgiftsendringer på folks kjøp av bil (Graham og Glaister, 2004). Effekten av avgiftsendringer knyttet til kjøp av bil er større på lenger sikt, og varierer med lokaliteten, avhengig av tilbudet av alternativer til bruk av personbil - først og fremst kollektivtransport.

I Norge har folks valg av bil blitt påvirket av endringer i avgiftssystemet. Fordi biler har en levetid på nærmere tjue år vil en full utskiftning til miljøvennlige biler ta lang tid, gjerne 25 - 30 år. Et eksempel er innføringen av en komponent for utslipp av CO2 i engangsavgiften ved kjøp av bil i stedet for slagvolum i 2007. Siden dieselbiler har lavere CO2 utslipp enn bensinbiler førte endringen til en kraftig økning i andelen til dieselbiler og ditto lavere andel bensinbiler. For å opprettholde avgiftens effekt etter hvert som nye biler blir bedre og utslippene går ned må CO2 komponenten i engangsavgiften strammes inn over tid (Rasmussen et al., 2011a).

Et annet eksempel på avgiftsendringer er favoriseringen av elektriske biler og ladbare hybridbiler. Elektriske biler har fritak av engangsavgift om moms, lavere årsavgift, ingen bompenger, fritak for betaling på ferjer, gratis parkering og ladning i mange tilfelle (og tillatt bruk av kollektivfelt, selv om dette har blitt strammet inn), som har vært en kraftig stimulans for kjøp av elektriske biler. Denne satsningen har kostet noen milliarder i tapte avgiftsinntekter til staten, men har gjort Norge til et foregangsland i støtte til utviklingen av klima og miljøvennlige biler. I dag ruller over 100.000 elektriske biler og 35.000 ladbare hybridbiler rundt på norske veier, noe som er verdensrekord i forhold til folketallet. Dessverre har støtten til elektriske biler ikke stimulert utviklingen av en tilknyttet grønn industri i Norge.