CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

I dag kan bilister velge mellom dieselbiler, bensinbiler, hybridbiler, ladbare hybridbiler, brenselscelle og hydrogen biler, og elektriske biler. Elektriske biler har to til fire ganger så effektiv motor som diesel og bensinbiler (Teknisk Ukeblad, 2015a). I tillegg har elektriske biler ingen utslipp fra eksosen mens dieselbiler og bensinbiler slipper ut en del helseskadelige partikler og gasser (spesielt nitrogenoksider). Partikkelutslippene fra dieselbiler er større enn for bensinbiler. Likevel er ikke elektriske biler utslippsfrie ettersom produksjonen av strømmen fører til noe utslipp av CO2, også i et Norge dominert av vannkraft, fordi kraftsystemet vårt er integrert i det nordeuropeiske kraftsystemet, der det inngår en del kull og gasskraft. Men over tid forventes det at mer sol og vind vil redusere karbonavtrykket av den europeiske strømmen. EUs kvotehandelssystem, som Norge er knyttet til, er relevant når man skal vurdere hvor klimavennlige elektriske biler er, selv om landtransport ikke er omfattet av kvotesystemet. Siden kraftproduksjonen er omfattet av kvotesystemet, vil mer kraft for å lade elektriske biler føre til at kvoteprisen stiger og noen bedrifter reduserer sine utslipp slik at de kan selge kvoter. Derfor økes ikke CO2-utslippene fra kraftsektoren. I et livsløpsperspektiv har elektriske biler større utslipp av CO2 knyttet til produksjonen fordi batteriproduksjon er svært energi- og utslippskrevende. Alt i alt er elektriske biler stort sett ladet med fornybar strøm det mest klima- og miljøvennlige bilalternativet (Fridstrøm og Alfsen, 2014; Teknisk Ukeblad, 2015b).

Utbyggingen av infrastruktur for elektriske biler og ladbare hybrider henger etter veksten i antall slike biler. Det er avgjørende å ha tilstrekkelig tilgang til ladestasjoner i hele landet, både stasjoner som ligger tett nok, har plass til flere biler samtidig, og med hurtigladeteknologi. Så langt finnes det bare noen få hydrogenbiler (og en del busser i Oslo/Akershus) og fem stasjoner for fylling av hydrogen i Norge (mellom Gardermoen, Kjeller og Porsgrunn). Skal utbredelsen av hydrogenbiler øke må det en vesentlig oppgradering av infrastrukturen til. Fram til 2020 er det planlagt utbygging av i alt tjue stasjoner for fylling av hydrogen.

Selv om elektriske biler er de mest klima- og miljøvennlige i Norge har nyere diesel- og bensinbiler mye lavere utslipp av CO2 og luftforurensende stoffer enn eldre biler. Motorene er blitt mer effektive og renseteknologiene forbedret. Denne utviklingen vil fortsette slik at ‘klima- og miljøgapet’ mellom fossilbiler og elektriske biler blir mindre. Det er mange indikasjoner på at utslippene ved vanlig bruk fra de fleste biltyper ligger en god del over de nivåene som bilprodusentene opplyser om, delvis fordi testmetodene er for «snille», i tillegg til at noen bilprodusenter direkte har «sminket» måleresultatene. Derfor er det viktig å få på plass målemetoder som baseres på utslippene ved realistisk og normal bruk av bilmodellene, og disse målemetodene bør bli en internasjonal standard.

En ting er hvilken bil du har, en annen om det gunstige klima- og miljøpotensialet utnyttes fullt ut. Når det gjelder ladbare hybridbiler for eksempel, vil utslippene i praktisk bruk være svært avhengig av bruksmønsteret og tilretteleggingen for ladning fra nettet. Noen ladbare hybrider har kraftig motor og er ekstra tunge på grunn av batteripakken. Utslippsnivået vil da bli svært avhengig av om driften er basert på bensin eller batteriet. Ved korte turer basert på batteriet blir det tilnærmet null utslipp, mens lange turer eller manglende ladning av batteriet kan føre til at utslippene er blir like store eller vel så store som kraftige diesel eller bensinbiler. Effekten av avgiftsfordeler for ladbare hybrider er derfor vesentlig mer usikker enn effekten for elektriske biler. Transportøkonomisk Institutt fant i en spørreundersøkelse at ladbare hybrider kjøres på batteri 55 % av tiden (TØI, 2016).