CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

I følge SSB representerer bussene bare 6 % av klimagassutslippene. Da er det ikke overraskende at Fridstrøm og Alfsen (2014) finner at det er relativt liten positiv klimaeffekt av bedre og billigere kollektivtransport, og at utvikling av lavutslippsbiler har mye større effekt. Skulle klimaeffekten være stor måtte en større satsning på kollektivtrafikken føre til en vesentlig reduksjon i bilandelen av trafikkarbeidet på landsbasis. Dette dreier seg ikke bare om tilbud på kollektivtransport, men også vaner og kultur, jamfør at kommuner i randsonen rundt Oslo med om lag samme kollektivtilbud har store forskjeller i andelen til kollektivtransporten og biltransport.

De mest klima og miljøvennlige transportmidlene går på skinner, men utbygging av t-bane, trikk og jernbane krever et stort befolkningsunderlag og store investeringer, og er derfor mest aktuelt i de større byene og tettbygde strøkene i Norge.[1] I distriktene er busser mer aktuelt. Biodrivstoff eller brenselsceller basert på hydrogen kan i betydelig grad redusere klimaavtrykket fra busser. I tettbygde strøk vil bedre tilrettelegging for sykler (og gange) føre til at sykler kan ta en større del av transportarbeidet enn de fire prosent som sykler representerer i dag (Fridstrøm og Alfsen, 2014). Elektriske sykler kan i noen grad øke dette potensialet.

Utbygging av høyhastighetsbaner mellom de store byene i Sør-Norge er mindre kostnadseffektivt klimatiltak på grunn av at befolkningsunderlaget er relativt lite (Fridstrøm og Alfsen, 2014). I et livsløpsperspektiv kan det argumenteres med at de store investeringene som er nødvendige ville medføre store utslipp av klimagasser.

I Osloregionen er jernbane-tunnelen gjennom Oslo en flaskehals som gjør at avviklingskapasiteten til kollektivtransporten blir hemmet (Fridstrøm og Alfsen, 2014). I den nye nasjonale transportplanen er det foreslått en ny jernbanetunnel gjennom Oslo (Samferdselsdepartementet, 2017). En bedre samordning av kollektivtransporten i Osloregionen (med nabofylkene) vil øke kollektivtransportkapasiteten. Selv om det er komplisert og dyrt kan utbygging av flere tunneler øke kapasiteten til kollektivtransporten vesentlig.

Det er et visst potensiale for å få trafikanter til å velge mer kollektivtransport ved å gjøre bilbruken dyrere og mer upraktisk. Tre aktuelle eksempler på vanskeligere bilbruk er dyrere parkering, færre parkeringsplasser, og dyrere bompenger rundt større byer. Den andre retningen er å gjøre det enklere og mer attraktivt for trafikantene å velge kollektive transportformer ved bedre planlegging og bedre informasjon, billigere billettpriser, nettutbygging, tilrettelegging for bildeling og samkjøring, og innføring av bysykkel-ordninger.

 

[1] Utslippene fra godstrafikken er vanskeligere å redusere enn fra passasjertransporten. Det er noe potensiale for overføring til jernbane, men dette krever mer utbygging av jernbanen. Fridstrøm og Alfsen (2014) drøfter en ny jernbanelinje mellom Halden og over grensen til Sverige, som kan fjerne en flaskehals i jernbanenettet. Noe av godstrafikken kan overføres til skip. I tillegg er det noe potensiale ved hjelp av mer biodrivstoff til lastebilflåten.