CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Å gjøre aktive valg til beste for miljøet antas gjerne å ha sammenheng med personlige moralske normer (Stern 2000). Mennesker med sterkere altruistiske verdier er mer disponert for å gjøre aktivt miljøvennlige valg. I Norge er det også funnet sammenheng mellom klimaengasjement og sterkere egalitære eller mindre individualistiske verdier (Aasen 2015).

... dersom folk jevnlig er involvert i klimaskadelige handlinger, kan dette over tid svekke oppslutningen om aktiv klimapolitikk

 

Men våre holdninger og verdier er ikke uforanderlige. Å henlede vårt fokus på bestemte verdier kan bidra til å styrke vår vektlegging av disse og beslektede verdier (Schwartz 1992; Lannoo og Reed 2016). Dessuten er det ikke bare holdninger som påvirker handlinger, men også omvendt: Vi ønsker i utgangspunktet at det skal være samsvar mellom adferden vår på den ene siden, og kunnskapen og holdningene våre på den andre. Dersom vi jevnlig handler i strid med egne holdninger og den kunnskapen vi har om hvordan vi burde handle, oppstår såkalt kognitiv dissonans (Festinger 1957). Det kan gjøre at vi endrer holdninger eller ignorerer kunnskap for å bringe verdensbildet vårt i overenstemmelse med handlingsmønsteret vårt.

Kognitiv dissonans kan over tid bidra til å endre holdninger. Det innebærer at dersom folk jevnlig er involvert i klimaskadelige handlinger, kan dette over tid svekke oppslutningen om aktiv klimapolitikk (Stoknes 2014). Motsatt betyr dette at å legge til rette for klimavennlig adferd også kan styrke oppslutningen om en mer aktiv klimapolitikk over tid. Samtidig kan mer bevisste valg på enkelte områder også gi en indirekte negativ effekt, gjennom såkalt «moral licensing»: Dersom man føler at man gjør en innsats på ett område, tillater man seg lettere problematisk adferd på andre områder (Tiefenbeck m.fl. 2013).