CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Klimapolitikk

Hva vi gjør

Vi er en internasjonalt anerkjent forskeregruppe innen internasjonale relasjoner, EU-studier, komparativ og nasjonal klimapolitikk og vitenskaps- og teknologistudier (STS).  

Vi studerer klimapolitikk og politikkutvikling i et bredt perspektiv, med spesielt fokus på disse fagområdene:

  • Politikkendringer og implikasjoner
  • Klimapolitiske virkemidler
  • Ulike aktørers posisjoner og innflytelse på klimapolitikk og forhandlinger
  • Synergier og avveininger mellom politiske mål og på tvers av sektorer
  • Partipolitikk
  • Holdninger til klimapolitikk og polarisering
  • Vitenskaps- og teknologistudier

Gruppen samarbeider med andre ledende internasjonale forskere innen klimapolitikk. Blant annet er prof. Arild Underdal "foreign associate" i det amerikanske National Academy of Sciences, og prof. Elin Lerum Boasson er hovedforfatter i IPCC WG3 om nasjonal klimapolitikk. En ekstern evaluering fra 2018 på oppdrag fra Norges Forskningsråd ga gruppen og tilknyttede forskningspartnere toppscore, og konkluderte med at gruppen var «en verdensledende forskergruppe innen internasjonale klimaforhandlinger og avtaleeffektivitet».

Sentrale forskningsområder er:

EU-studier. Vi forsker på utviklingen av EUs Green Deal, med spesielt fokus på klima- og energipolitikken – hvordan denne utvikles i Brussel, hvordan den påvirker nasjonal politisk utvikling i sentrale medlemsland, og hvordan Brexit spiller inn i disse prosessene. Teoretisk bidrar vi til teorier knyttet til europeisk integrasjon og europeisering. Også i Norge er EUs klima- og energipolitikk høyt på dagsordenen og et viktig forskningstema for oss, blant annet som følge av den felles gjennomføringen av Norges og EUs klimamål.

Komparativ klimapolitikk. Vi analyserer og sammenligner politiske, økonomiske, organisatoriske og andre faktorer for politikkutvikling og gjennomføring i og på tvers av land. Vi følger den politiske utviklingen i Norge og andre europeiske land, samt Australia, Brasil, India og USA. Vi har særlig dyp kunnskap om den norske klimapolitiske utviklingen knyttet til petroleum, fornybar energi, energieffektivisering, transport, landbruk, REDD+ og karbonfangst og -lagring.

Internasjonal klimapolitikk. Forskere i gruppen har i mange år studert de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Fokuset har vært på effektivitet i samarbeid og avtaler, logikk, normer og interesser som påvirker parter og andre aktører i internasjonal klimapolitikk, og forholdet mellom internasjonale forhandlinger og innenlandsk klimapolitisk utvikling.

Samspillet mellom forskning og politikk. Vi analyserer samspillet mellom forskning og politkk på tvers av ulike politiske nivåer og kontekster, for eksempel relevansen til IPCC og andre kunnskapskilder i klimaomstilling. Dette forskningsområdet er forankret i Vitenskaps- og teknologistudier (STS) og studerer rollene til ekspertise (som for eksempel utslippsscenarier) i klimapolitkk, inkludert spenninger mellom ulike politiske mål og kunnskapskilder.

Synergier og avveininger. Forskningen vår på synergier og avveininger knyttet til klimapolitikk er viktig for å bidra til løsninger som støtter bærekraftig utvikling. Et viktig tema vi fokuserer på er konflikter og samspill mellom klimaeffekt og biologisk mangfold innenfor rammen av fornybar energi. Vi analyserer slike dilemmaer og måter å håndtere dem på, blant annet i lys av FNs bærekraftsmål.

Aksept for klimapolitikk og polarisering. Klimapolitikk er avhengig av aksept i befolkningen, men kan også føre til motstand og polarisering. Vi har flere pågående prosjekter som analyserer disse forholdene, og hvordan de kan håndteres.

Samfunnsrelevans

Vi opplever stor etterspørsel etter kunnskapen vår fra medier, beslutningstakere, sivilsamfunnet og privat sektor. Vi kommuniserer direkte med beslutningstakere i både offentlig og privat sektor – slik at de kan ta bedre informerte klimarelaterte beslutninger. Våre resultater skaper også interesse i utlandet, for eksempel i de internasjonale klimaforhandlingene og i Brussel. Forskningen vår har ifølge en ekstern evaluering påvirket prosessen med å utforme Parisavtalen og har hatt påvirking på norsk klimapolitikk og -målsetninger.

Metoder

Forskergruppen har solid kompetanse på hovedsakelig fire metodiske områder: Kvalitativ forskning inkludert dybdeanalyser av enkeltcaser og komparative casestudier; kvantitativ forskning som spenner fra spørreundersøkelser, statistikk og komplekse økonometriske modeller; formallogikk (rational choice, spesielt spillteori); og simuleringer som anvender agentbasert modellering

Publikasjoner

Boasson, E.L., M.D. Leiren and J. Wettestad (2021). Comparative Renewables Policy. Political, Organizational and European Fields. New York: Routledge (open access).

Lahn, B. (2020). Changing climate change: The carbon budget and the modifying-work of the IPCC. Social Studies of Science, 0306312720941933.

Aamodt, S. and Stensdal, I. (2017). "Seizing policy windows: Policy influence of climate advocacy coalitions in Brazil, China, and India, 2000-2015". Global Environmental Change, 46, 114–125.

Climate Clubs: a Gateway to Effective Climate Cooperation? Jon Hovi, Detlef Sprinz, Håkon Sølen, Arild Underdal

Farstad, F.M. (2021) ‘Does size matter? Comparing the party politics of climate change in Australia and Norway’ in Carter et al. (eds.) Climate Politics in Small European States (Oxford: Routledge)

Culturally sensitive boundary work: A framework for linking knowledge to climate action - ScienceDirect Halvor Dannevig, Grete K. Hovelsrud, Erlend A. T. Hermansen, Marianne Karlsson

Prosjekter:

CONNECT

JUST DECARB

INDGREEN

PARIS REINFORCE

VOM

PLATON

AVIATE

ACT

BENCHMARKING BREXIT

NORADAPT

CISS - KAMPEN OM AREALENE

COME RES

ENABLE

SUSTAINABILITY

FIREPLUG