CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Av: Bård Lahn

 

Derfor handler mange politiske tiltak om å legge til rette for at vi skal ta klimavennlige valg i hverdagen. Men hvordan kan politiske tiltak best oppnå slike endringer? Forskningen gir noen svar, og peker på flere paradokser. Kraftfulle politiske grep – også de som møter mostand i første omgang – kan være nødvendig for å bryte med menneskets iboende trang til å opprettholde status quo.

Parisavtalen og EUs klimapolitikk forplikter Norge til å redusere og rapportere på sine territorielle utslipp. Ofte er det samsvar mellom de territorielle norske utslippene og utslippene som kan knyttes til den enkeltes adferd. Det gjelder for eksempel utslipp fra veitrafikk og fossil oppvarming i bygg. Men i mange tilfeller er det ikke fullt samsvar: Den største utslippskilden i Norge – oljeindustrien – kan vanskelig knyttes til den enkeltes adferd. Og den mest klimabelastende adferden til mange nordmenn – internasjonale langdistansereiser med fly – er ikke en del av Norges utslippsregnskap.

For å oppnå endringer i den skalaen som er nødvendig for å redusere klimagassutslippene i tråd med Parisavtalens mål, vil det være nødvendig å identifisere politiske tiltak som kan utløse individuelle adferdsendringer – som igjen kan bidra til å støtte opp under økt politisk innsats.

Dette taler for at klimaendringene bør forstås som et strukturelt problem som krever koordinert politisk handling, heller enn et resultat av isolerte, individuelle valg. En slik forståelse er også i tråd med hvordan nordmenn flest oppfatter klimaproblemet: Undersøkelser har vist at nordmenn mener politikerne har større ansvar enn de selv har for å bidra til løsninger på klimaproblemet (Ipsos MMI 2015).

På den annen side vet vi at våre handlingsmønstre også påvirker hvilke saker som engasjerer og oppnår støtte politisk. Psykologisk forskning tilsier at handling påvirker holdninger: Å legge til rette for klimavennlige handlinger kan styrke folks engasjement for og støtte til klimatiltak over tid – også når det innebærer tiltak som framstår som upopulære i første omgang (Weber 2017). For å oppnå endringer i den skalaen som er nødvendig for å redusere klimagassutslippene i tråd med Parisavtalens mål, vil det være nødvendig å identifisere politiske tiltak som kan utløse individuelle adferdsendringer – som igjen kan bidra til å støtte opp under økt politisk innsats.

I forskningen på miljøvennlig adferd skilles det mellom adferd i den politiske sfæren (aktiv deltakelse i politikk og organisasjonsliv, arbeid for politiske endringer, aktivisme osv), i den private sfæren (forbruk og valg knyttet til husholdning) og i arbeidslivet (klimaeffekten av det man arbeider med og hvordan man utfører arbeidet) (Stern 2000: 409-410). Det kan argumenteres for at adferden i politikk eller arbeidsliv – beslutninger i bedriftenes styrerom eller hvilke saker man vektlegger når man stemmer ved valg – er av større betydning for framtidige klimagassutslipp enn adferd i den private sfæren. Samtidig kan valgene vi tar i den private sfæren være lettere å endre for mange, og de kan gi direkte klimaeffekt på en annen måte enn for eksempel å engasjere seg for endringer gjennom det politiske systemet. I dette kapittelet fokuserer vi derfor på husholdningen og hvordan valgene vi tar i den private sfæren kan påvirkes, som en del av en helhetlig omstilling i retning lav- eller nullutslippssamfunnet.