CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Av: Asbjørn Torvanger

 

Perspektivmeldingen peker på at Norge har vært i en særdeles gunstig handelsmessig byttesituasjon med høy pris og store inntekter fra petroleumsaktiviteten samtidig som prisen på de fleste importvarene har falt, men at dette nå har endret seg siden petroleumsaktiviteten avtar og oljeprisen er blitt mye lavere. I tillegg kommer større utfordringer knyttet til en dyr velferdsstat med stor offentlig sektor, færre i yrkesaktiv alder framover i forhold til eldre (fra et forholdstall på 0,2 i dag til 0,4 i 2060), stor innvandring av grupper som har lavere produktivitet og arbeidsdeltakelse, stort migrasjonspress fra fattige land, automatisering som kan føre til arbeidsledighet dersom ikke en større omstrukturering av økonomien lykkes, større forskjeller i inntekter og levevilkår, og behovet for store kutt i utslippene av klimagasser for å oppfylle Paris-avtalen (Finansdepartementet, 2017).

Et kjerneområde er å få til en bedre og mer effektiv arealutnyttelse enn i dag. Kompakte og miljøvennlige byer betyr mindre og mer effektiv transport og mindre avtrykk av klimagasser, mens arealbruken ellers i Norge må balansere matproduksjon, biomasse til energi og råvarer, karbonlagring i skog og jordsmonn, økologi, og naturopplevelser.

 

På bakgrunn av at Norge må forholde seg til disse utsiktene, kombinert med behovet for omfattende kutt i klimagassutslippene slik at verden kan oppfylle Parisavtalen, definerer vi grønne næringer som nye og eksisterende næringer med vekstpotensial og som er avgjørende i omstillingen til et klimavennlig, klimarobust, miljøvennlig og ressurseffektivt samfunn i Norge. For å begrense den menneskeskapte klimaendringen til godt under 2 ˚C og forsøke å begrense oppvarmingen til 1,5 ˚C – som er målet med Paris-avtalen - må utslippene av klimagasser per nordmann reduseres til en tidel av dagens utslipp i løpet av noen tiår. Vi legger vekt på de sektorene som har størst klimagassutslipp, og som det derfor er viktigst å kutte. Samfunnet og næringslivet må bli mer ressurs- og energieffektivt (gjennom en sirkulær økonomi), blant annet med vesentlig lavere utslipp av klima- og miljøskadelige gasser og partikler, i tillegg til å bli mer klimarobust i møtet med en ‘varmere, våtere og villere’ framtid (NVE, 2015; Meteorologisk institutt m. fl., 2015).

Utslippsdata fra SSB viser noen av utfordringene Norge møter for å redusere utslippene av klimagasser. Figur 1 viser at den økonomiske produksjonen i Norge har hatt en relativt jevn og kraftig vekst siden 1990, mens klimagassutslippene har ligget på samme nivå på grunn av høyere produktivitet og energieffektivitet (redusert utslippsintensitet i form av klimagasser per million kroner i varer og tjenester produsert). Figur 2 viser at de fleste næringene ligger på om lag samme utslippsnivå eller med en liten nedgang i klimagassutslippene siden 1990. De to unntakene med betydelig vekst er olje- og gassutvinningen og transport (veitransport og fly).

Et kjerneområde er å få til en bedre og mer effektiv arealutnyttelse enn i dag. Kompakte og miljøvennlige byer betyr mindre og mer effektiv transport og mindre avtrykk av klimagasser, mens arealbruken ellers i Norge må balansere matproduksjon, biomasse til energi og råvarer, karbonlagring i skog og jordsmonn, økologi, og naturopplevelser.

Norges tilpassing til de nye rammevilkårene må bygge på områder der vi har høy kompetanse i forhold til andre land og har gode ressurs- og naturbaserte forutsetninger. Nye, grønne og grønnere næringer i Norge kombinerer derfor nye økonomiske forutsetninger og potensialet i ressursgrunnlaget og kompetansegrunnlaget i en globalisert økonomi med mer klima- og miljøvennlige aktiviteter. Lykkes denne omstillingen vil mange nye arbeidsplasser opprettes, og disse vil også kompensere tap av arbeidsplasser og inntekter fra redusert petroleumsaktivitet.