CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
vi søkte «climate change» på google scholar og fikk 137 000 treff på publikasjoner ETTER 2016. kan vi likevel si noe om hvor klimaforskningen står nå? vi mener det.

vi søkte «climate change» på google scholar og fikk 137 000 treff på publikasjoner ETTER 2016. kan vi likevel si noe om hvor klimaforskningen står nå? vi mener det.

Klimakunnskapen – akkurat nå

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 22.09.2016

For tre år siden oppsummerte FNs klimapanel den viktigste forskningen på feltet. Mye har skjedd med klimakunnskapen siden da. vet vi at oppvarmingen er høyere enn antatt, prognosene om ekstremregn enda sikrere, EUs utslippsreduksjoner raskere, indiske utslipp kraftig økende og effekten av Parisavtalen svært usikker.

Mennesker forårsaker klimaendringer. 

Det slo 375 av verdens fremste forskere, inkludert 30 nobelprisvinnere, fast i et åpent brev om klimaendringer denne uken, ifølge avisen The Guardian.

Faktaene er uomtvistelige: Vi kan nå observere klimaendringer og effekter av klimaendringer på mennesker, dyr og landskap over hele kloden. Havet varmes, den lavere atmosfæren varmes, landmasser varmes, isen smelter, nedbørsmønstrene endres, havet blir surere, arter forsvinner.

Dette er sannheten. Og den er ikke ny.

CICERO-forskere bidro til denne sannheten i 2013 og 2014, da de som forfattere av FNs klimapanel deltok i publiseringen av den femte hovedrapporten om klima (AR5), en oppsummering av verdens ledende klimaforskning.

Men «sannheten» er ustabil, er en prosess som stadig endres av ny kunnskap. Vi har derfor tatt temperaturen på hvor forskningsfronten i deler av klimaforskningen ligger i dag, tre år etter klimapanelets siste rapport.

Hva vet vi nå, som vi ikke visste da?

 

Hva skjer med jorda?

Temperatur

Lavere temperaturøkning i perioden 1998 til 2012 fikk betydelig oppmerksomhet i klimapanelets femte hovedrapport om klima, heretter kalt AR5. Siden AR5 har det kommet en rekke vitenskapelig artikler om temaet. Etter den kraftige temperaturøkningen de siste to-tre årene er temperaturutviklingen nå mer i tråd med hva forskerne forventer. Globale, justerte temperaturdata viser en noe høyere temperaturøkning i dag enn hva tilsvarende data viste i AR5.

Ett viktig funn siden AR5 er at den globale temperaturøkningen kan være større enn hva målingene viser. Enkelte forskere hevder at oppvarmingen kan være så mye som 25 prosent høyere på grunn av manglende målinger i områder med stor oppvarming, samt at målinger over hav skjer i vann. Dette vannet har lavere oppvarming enn i luften rett over overflaten.

Målinger over land skjer rett over overflaten. Dermed er det en inkonsistens i hvordan målingene i dag gjøres og hvordan de sammenlignes med klimamodeller. Dette er svært sentrale studier, og det er viktig at forskningsgruppene som jobber med temperaturseriene avklarer disse problemstillingene i forkant av klimapanelets rapport om 1.5°C.

Klimafølsomhet

En av hovedårsakene til den store usikkerheten i klimafølsomhet i AR5, var forskjellen mellom estimater fra klimamodeller og observasjonsbaserte metoder. Ny forskning viser at denne forskjellen kan forklares med ulike måter for innhenting av temperaturdata i observasjoner og klimamodeller.

Nedbør

Funnene i AR5 om mer ekstremnedbør styrkes, både på høye breddegrader med mer nedbør og i områder på midlere breddegrader hvor det forventes mindre nedbør. Resultater fra mer finmaskede modeller viser at ekstrem nedbør på timesbasis kan øke mer enn hva som var forventet i AR5. Med relativt få studier og ulike resultater er det imidlertid fortsatt uavklart hvor mye de mest ekstreme nedbørsepisodene vil øke.

Menneskelig påvirkning

Siden AR5 er det det forsket betydelig mer på hvordan våre utslipp påvirker enkelttilfeller av ekstremvær, men det er klare utfordringer ved denne type studier.

Annet

Havnivåstigning fortsetter med rundt 3 mm per år og en økende andel kommer fra issmelting på Grønland. Det er forventet at stigningen øker framover med mindre det kommer utbrudd fra store vulkaner.

CO2-konsentrasjonen fortsetter å øke og konsentrasjonen vil forbli over 400 ppm ved målingene ved Mauna Loa, hvor den lengste observasjonsserien finnes.

Det var stor usikkerhet i AR5 om den totale klimaeffekten av sort karbon og dette har ikke endret seg vesentlig. Imidlertid har observasjoner fra flymålinger indikert lavere levetid for sort karbon. Når vi også inkluderer påvirkning på skyer, reduseres den total klimaeffekten. Ut over dette er det ingen stor endring i forståelsen den totale klimaeffekten av atmosfæriske partikler som totalt har hatt en avkjølende effekt.

I AR5 var det stor usikkerhet knyttet til utslipp av CO2 og CH4 fra tinende permafrost på land og hydrater i havet. Den siste forskningen på CH4 fra permafrost viser at mengden som slippes ut er relativ liten i forhold til menneskeskapte utslipp og andre naturlig utslipp.

 

Hva gjør vi?

Utslippstrender

På 2000-tallet vokste de årlige karbonutslippene med tre prosent i året. Den raske veksten i globale utslipp av CO2 fra fossil brensel og industri avtok til nær null i 2014-2015, til tross for fortsatt økonomisk vekst. Den viktigste årsaken til dette var at Kina reduserte kullforbruket, at den amerikanske økonomien ble svekket samt at USA skiftet ut en del kullforbruk med gass og økte den fornybare energiproduksjonen. EU reduserer utslippene noe raskere enn før, mens indiske utslipp øker kraftig.

Det er knyttet usikkerhet til tallene, spesielt fra Kina, og det er for tidlig å konkludere med om dette er en permanent eller forbigående trend, men det ser uansett ut til at den raske utslippsveksten vi har opplevd siden årtusenskiftet i det minste har tatt en pause.

Scenarioer

Nyere studier av klimascenarier har gjort det tydeligere hvor mye som kreves for å nå togradersmålet. De fleste klimascenarier, uansett temperaturmål, forutsetter Carbon Dioxide Removal-teknologier (CDR) som for eksempel karbonfangst og -lagring kombinert med bioenergi. Nye studier påpeker at CDR har biofysiske begrensninger og at det kan være begrensninger i hvordan karbonsyklusen responderer på negative utslipp. Hvorvidt så store negative utslipp som kreves i 2°C og 1.5°C er teknisk, økonomisk, økologisk, sosialt og politisk mulig, er omdiskutert. Å gjøre seg sterkt avhengig av å lykkes med negative utslipp, dersom det betyr at vi tillater fortsatt bruk av fossil energi, kan være ekstremt risikabelt ettersom vår evne til å begrense oppvarmingen til under to grader faller med økende kumulative utslipp.

Drivere av klimapolitikk

En rekke nye studier har forsøkt å kvantifisere co-benefits av klimatiltak, men mange av dem ser heller på politikk som primært er motivert av andre hensyn enn klima. For eksempel er en del tiltak i Kina som i betydelig grad reduserer utslipp av klimagasser, primært motivert av hensyn til lokal luftforurensing.

Internasjonalt klimasamarbeid

Flere nye initiativer til klimasamarbeid har vokst fram siden forrige hovedrapport, og vår forståelse av hvilken rolle disse initiativene spiller i det globale klimaregimet har blitt bedre. Dyptgående samarbeid om utslippskutt er fortsatt er vanskelig, men tiltak som tar for seg mindre deler av problemet kan bygge tillit og føre til mer omfattende samarbeid og ditto utslippskutt senere. Strategier for å desentralisere politikkordineringen vil altså ikke løse klimaproblemet, men kan lede til gradvis dypere samarbeid.

Parisavtalen

Minst ti studier konkluderer med at nåværende løfter om utslippskutt er tilstrekkelige til å unngå høyutslippscenarioer, men er utilstrekkelige for å innfri togradersmålet. Det har vært for lite fokus på behovet for nullutslipp. En utfordring med dagens nasjonale løfter (INDC-er) er at de ikke sier noe om utslipp etter 2030.

Parisavtalen har avstedkommet en omfattende forskning på den såkalte «pledge and review»-mekanismen og samspillet mellom internasjonalt klimasamarbeid og nasjonal klimapolitikk. Effekten av Parisavtalen avhenger blant annet av hvorvidt den kan brukes av nasjonale interessegrupper som ønsker sterkere klimatiltak som en «brekkstang» i nasjonal politikk.

EUs klimapolitikk

Framskritt innen internasjonalt klimadiplomati kan åpne for ny klimapolitikk på EU-nivå. Politisk engasjement har avtatt siden 2009 og EUs vedtatte politikk er ikke ambisiøs nok til å sikre avkarbonisering i EU innen 2050. Storbritannia har en nøkkelrolle i mange av EUs klimaprosesser, og landet har oppfordret til ambisiøse tiltak basert på kostnadseffektivitet og kvotehandel. Brexit kan derfor endre dynamikken rundt utforming av klimapolitikk i EU.

 

OM OPPSUMMERINGEN: Dette er ingen systematisk gjennomgang av all tilgjengelig klimaforskning, men en oppsummering av den viktigste utviklingen på enkelte områder vi på CICERO Senter for klimaforskning følger tett. Bidragsytere er Gunnar Myhre, Steffen Kallbekken, Guri Bang og Glen Peters.