CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Tyskland og Storbritannia har henholdsvis 850 000 og 650 000 "plusskunder" i sine markeder. Norge har 700. til tross for at oslo har flere soltimer per år enn både berlin og london. 

Tyskland og Storbritannia har henholdsvis 850 000 og 650 000 "plusskunder" i sine markeder. Norge har 700. til tross for at oslo har flere soltimer per år enn både berlin og london. 

Skinner sola sterkere i Tyskland og Storbritannia?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 09.03.2017

I Norge har vi et nært forhold til «den klassiske solcella». Vi produserer strøm på hytta fordi den ligger utenfor kablede områder. Men i dag ser vi en klar trend over hele den vestlige verden: Private husholdninger engasjerer seg i stadig større grad i mikrogenerering av elektrisitet.

Tidligere sluttbrukere av strøm er nå på en helt annen måte engasjert i produksjon og bruk av strøm takket være ny teknologi og lavere kostnadsnivå på blant annet sol og vind. Disse kalles gjerne plusskunder fordi de i tillegg til å bruke strøm de selv har produsert også leverer strøm tilbake til nettet.

Ser vi på tallene innenfor dette området, har markeder som Tyskland og Storbritannia henholdsvis ca. 850 000 og 650 000 slike plusskunder registrert i sine markeder. I Norge er tallet 700. Hvorfor ligger vi så langt bak andre europeiske land når det gjelder å utnytte disse mulighetene, til tross for at Oslo har flere timer sol per år enn Berlin og London for eksempel? 

Tor Håkon Jackson Inderberg er forsker ved FNI og en del av prosjektet «Strøm fra folket» som er ledet av CICERO. Han har sammen med forskerne Kerstin Tews og Britta Turner skrevet rapporten «Power from the People? Prosuming conditions for Germany, the UK and Norway». Hva kan han fortelle oss om dette?

Hvorfor har ikke Norge omfavnet denne trenden?

Norge er dominert av vannkraft og har over halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Vi må se oss selv i en større sammenheng hvis vi skal kunne få flere plusskunder. I 2019 får vi alle nye strømmålere og antageligvis vil betalingen for strøm endres i pressperioder. Dette kombinert med utvikling av gode batterier til husholdningene kan på sikt føre til at flere velger å bli plusskunder.

I Norge er dette fremdeles for litt spesielt interesserte. Vi har isolerte solcellesystemer på steder hvor det ikke er tilgang til strøm. Noe av årsaken kan være at vi ikke har en energisituasjon hvor vi mister strøm og tilgang over tid. Den største forskjellen til andre land hvor dette har tatt mer av, er at i Norge har vi kun økonomisk støtte for installasjonen. I Tyskland og Storbritannia har de over tid hatt støttesystem knyttet til strømmen som plusskundene produserer. Dette sikrer dermed forutsigbarhet og lønnsomhet over tid.

Jeg tror også det handler om at folk har høy tillit til kraftsystemet og aktørene som er en del av systemet. Både i Tyskland og i Storbritannia har det vært diskusjon rundt de store kraftselskapene og tilliten til disse. Vi har ikke målt dette, men sannsynlig er tilliten lavere der. I Norge er veldig mye av kraften kommunal og dermed lokalt eid. De føles nære, de sponser det lokale fotballaget og man føler at man kjenner den. Vi har 136 nettselskaper. De er ofte lokale. Det er nå kun 5-6 områder i Norge der vi ser plusskunder blomstre. I Oslo-området, noen i Agder og i Fredrikstad/Halden området. Lyse energi har noen, noen i Bergen og noen få i Trønderlag.

Hvor mange plusskunder har vi egentlig i Norge, og hvorfor velger noen få å bli det?

Vi har spurt nettselskapene og har akkurat fått nye tall som viser at vi har ca 700 plusskunder ved utgangen av 2016. Det er flere enn man har vært klar over, men vi vet ikke hvordan den videre utviklingen blir.

I 2014 ser vi at tallet på plusskunder i Norge skyter fart. Og det er interessant. På det tidspunktet kom det tredjepartsaktører inn i markedet. Det vil si aktører som tar seg av stort sett alt rundt det å bli plusskunde for deg. Du bestiller. De leverer, setter opp og gir deg en innføring i hvordan det fungerer. Det gjør det mye enklere for folk å «hoppe på» solceller som energikilde.

Dette ser vi også i Tyskland og Storbritannia. Innføring av støttesystemer, fjerning av byråkratiske hindre og inntog av tredjepartsaktører er med på å øke folks bevissthet og gir flere plusskunder.

Her i Norge har for eksempel Fredrikstad og Halden egne kommunale programmer for å installere solceller hos folk. Vi har støttesystemer i Norge for installasjon til egen bruk, men ikke for å levere kraften tilbake. Det kan være en av årsakene til at folk ikke blir plusskunder.

Kan forsyningssikkerhet være en årsak til at plusskunder er en så stor gruppe i Tyskland og Storbritannia?

Markedene er litt delt på forsyningssikkerhet. Norge har også utfordringer i forhold til forsyningssikkerhet. Vi er veldig væravhengig. I år hvor det regner lite, kalde vintre, lite regn på sommeren må vi også importere strøm. Man kunne sett på at plusskundene kunne hatt en rolle der, særlig i forhold til høye priser i anstrengte situasjoner. Men det har ikke vært særlig diskutert til nå, og rollen plusskundene skal ha i det norske kraftsystemet er uklar.

 

 

Hva er da forskjellen på norske myndigheter og myndighetene i Tyskland og Storbritannia i å se på plusskundene som et viktig bidrag til strømproduksjonen?

Avkarbonisering er den største forskjellen. Ikke bare avkarboniserer Tyskland, de fjerner også bruk av atomkraft. Når du skal fjerne kullkraft som har hatt en veldig høy andel av energi i Tyskland og i tillegg fjerne atomkraft, må du finne på noe. De har hatt en stor andel sol og vind, også er husholdningene en viktig rolle.

Særlig når det gjelder Tyskland og Storbritannia har de noen likheter som er veldig viktige. Begge har kraftsektoren som den viktigste sektoren i forhold til avkarbonisering. I motsetning til Norge har de to landene et stort behov for å gjøre store endringer i kraftsektoren for å redusere utslippene sine. Og det er viktig. De har ganske like støttesystemer – som er det viktigste funnet vi har.

Samtidig er det noen forskjeller i forhold til hva som påvirker antall plusskunder. Tyskerne hadde et krav tidligere om at plusskunder ikke kunne bruke strømmen selv, men måtte selge ut på nettet først. Det har ikke Storbritannia hatt. De har hatt åpent for selvkonsum hele tiden. I tillegg har disse to markedene hatt støttesystemer siden 1990 og 2001, her i Norge kom det ikke støtteordninger før 2014. Det er en viktig faktor for at folk velger å bli plusskunder. I 2011 kom det et skifte hvor både Tyskland og Storbritannia reduserer støtten til plusskundene, da flater kurven over nye kunder ut.

Trenger vi egentlig solkraft i Norge?

Det er et veldig godt spørsmål, klimaeffekten av solbruk i Norge i dag er svak. Svak i den forstand at det fortrenger ikke fossile utslipp i kraftsystemet. Solbruk kan ha en marginal effekt i på utslipp i kraftsystemet, men hvis vi tenker litt videre som for eksempel elektrifisering av transport, er det kanskje mer interessant. Jeg tror vi skal være forsiktige med å kalle dette et klimaprosjekt i Norge foreløpig, til det er rollen til plusskundene for uklar.

I Tyskland og Storbritannia er rollen mye klarere, de trenger mer fornybar kraft og plusskunder for å klare avkarboniseringsmålene de har satt seg. Vi har også over halvparten av magasinkapasiteten i Europa gjennom en fornybar ressurs som vann. Det er jo egentlig helt vilt.

I 2019 får alle nye strømmålere og da kan vi risikere over tid at strømmen blir dyrere i pressperioder som morgen og ettermiddag. Det kan påvirke lønnsomheten av å være plusskunde.