CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
president donald J. trump besøker north carolina 19.september etter at orkanen florence raste over delstaten. foto: det hvite hus

president donald J. trump besøker north carolina 19.september etter at orkanen florence raste over delstaten. foto: det hvite hus

Tilbakerulling av klimapolitikk i USA

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 20.09.2018

Det er mye støy og debatt rundt pågående skandaler i det hvite hus, men mindre fokus på den politiske kursendringen som skjer under Trump-administrasjonens ledelse. På klima- og miljøfeltet skjer det mye: mer enn 70 tiltak forsøkes nå å fjernes.

Trump-administrasjonen er engasjert i en rekke politiske og juridiske prosesser som har som mål å fjerne klima- og miljøtiltak som ble innført av tidligere president Obama. For å holde tritt med alt som skjer, har både Columbia University  og Harvard University etablert databaser som følger disse prosessene tett, og som viser at akkurat nå foregår over 70 tilbakerullings-initiativer.

Mye av klimapolitikken endres altså. Det er ikke noe nytt at en ny president setter i gang med å endre politikken innenfor et saksfelt etter å ha tatt over makten. Alle presidenter siden George Bush Sr. har satt sitt merke på klimapolitikken. Forskjellen denne gangen er at omleggingen skjer i en endamer polarisert politisk kontekst enn før, at forslagene til ny politikk ikke engang prøver å være tverrpolitisk orientert, og at det klimapolitiske saksfeltet dermed blir enda mer sementert i konflikt enn før.

Affordable Clean Energy (ACE) Rule har som mål å redusere utslippene fra strømsektoren ved å oppgradere teknologi og effektivisere eksisterende kraftverk, men samtidig åpne for at kullkraftverk fortsatt blir sentrale strømprodusenter.

guri bang

Fire prosesser er spesielt verdt å følge fordi de berører de viktigste utslippssektorene i USA, og de sikter mot å snu politikken på hodet. Alle fire gjelder tiltak som ble innført av Obama, og som har vært kontroversielle.

For det første vil Trump erstatte Obamas ‘Clean Power Plan’ med sin egen ‘Affordable Clean Energy Rule’. Hensikten med Clean Power Plan var å få ned CO2-utslipp fra kraftverk med 32% innen 2030, og å fase ut kull i de fleste kraftverkene ved å innføre utslippsstandarder som la til rette for å heller bruke gass som energikilde. Dette var et svært kontroversielt tiltak som ville ha satt begrensninger på CO2-utslipp fra kraftverk for første gang, og ble oppfattet som en ‘krig mot kullindustrien’ i mange av delstatene. Affordable Clean Energy (ACE) Rule har som mål å redusere utslippene fra strømsektoren ved å oppgradere teknologi og effektivisere eksisterende kraftverk, men samtidig åpne for at kullkraftverk fortsatt blir sentrale strømprodusenter. ACE vil overlate mer av ansvaret for å utforme konkrete tiltak til hver enkelt delstat. Det nye ACE-forslaget ble lagt fram av Environmental Protection Agency i august, og er nå ute på høring.

For det andre vil Trump fjerne de trinnvis strengere utslippsstandardene for biler som var planlagt fram mot 2025. Disse ble innført av Obama som en del av krisepakken under finanskrisen i 2009 hvor bilindustrien fikk krisehjelp mot å godta strengere utslippskrav til nye biler, og som ble ytterligere forsterket i 2012. Trump-administrasjonen foreslår nå å fryse utslippsstandarden på 2021-nivå, og å kutte satsingen på el- og hybridbiler. Et annet viktig element i det nye forslaget er å fjerne Californias rettighet til å innføre strengere utslippsstandard enn det føderale nivået, og som andre delstater deretter kan velge å følge – en rettighet California har hatt gjennom luftforurensningsloven for å kunne håndtere smog-problemer i Californias storbyer. California har tidligere brukt denne rettigheten for å presse fram mer ambisiøs politikk på føderalt nivå, og Trump-administrasjonen ønsker nå å fjerne denne muligheten. Det nye forslaget er nå ute på høring.

Før de nye tiltakene til Trump-administrasjonen kan iverksettes må de forsere en langtrukken og komplisert byråkratisk prosess.

guri bang

For det tredje vil Trump ta bort en rekke restriksjoner på utslipp fra olje- og gassutvinning. Forbudet mot mer olje- og gassutvinning på føderalt land og til havs i enkelte områder langs øst- og vestkysten blir fjernet. Tiltak som skulle begrense metanutslipp fra skifergassindustrien ved å pålegge mer tilsyn og reparasjon av lekkasjer, samt å forby fakling fra gassbrønner, blir tatt bort.  Hensikten fra Trump-administrasjonens side er å la olje- og gassindustrien få friere spillerom, og hindre at byråkratiske rapporteringsregler o.l. blir en byrde for industrien.

For det fjerde vil Trump trekke USA ut av Paris-avtalen, med henvisning til at avtalen ville medføre en for stor økonomisk byrde for USA og virke til fordel for konkurrenter på verdensmarkedet som har svakere forpliktelser i avtalen, som Kina og India. Denne prosessen tar fire år.

Felles for alle disse prosessene er at tilbakerullingen kan skje gjennom president-vedtak som ikke trenger å involvere kongressen. Årsaken til dette er at tiltakene ble innført gjennom president-vedtak av Obama, og dermed kan fjernes gjennom nye president-vedtak. Det er derfor ikke nødvendig med tverrpolitisk enighet eller kompromisser, og politikken blir dermed ensidig basert på ett partis meninger og holdninger.

Dette skaper en grobunn for mer konflikt innenfor klima-saksfeltet, og gir nå grunn til å tro at politikken kan bli endret på nytt dersom en demokratisk president skulle komme til makten ved neste valg. Dermed fortsetter USA i en situasjon hvor det er ustabilitet i klimapolitikken, og oddsene for at utslippene kuttes i et tempo som kan gjøre det mulig å nå togradersmålet forringes. Samtidig blir rammebetingelsene for industri som må tenke langsiktig når de skal investere for framtida dårligere.

Før de nye tiltakene til Trump-administrasjonen kan iverksettes, må de imidlertid forsere en langtrukken og komplisert byråkratisk prosess. Det tar lang tid fra et forslag presenteres, og må gå via høringer, svar på innvendinger i høringsrunden, presentasjon av justerte tiltak, osv., til det er klart for iverksetting. Eksempelvis tok det fire år fra Obama foreslo Clean Power Plan til den var klar for å settes i verk. Underveis i denne prosessen har motstandere av forslagene mange muligheter, både på nasjonalt nivå og på delstatsnivå, til å trenere og hindre iverksetting. Den mest brukte strategien for å stoppe eller trenere er å saksøke Environmental Protection Agency (miljødirektoratet) eller det departementet som står bak forslaget. Det pågår nå rettsprosesser for å hindre de tre første punktene over, og med alle ankemuligheter som finnes på både delstatsnivå og føderalt nivå i rettssystemet må vi forvente at iverksetting av Trumps klimapolitikk vil ta flere år.

I tillegg kan politikere på delstatsnivå innføre reguleringer i sin delstat for å motvirke Trumps tiltak. For eksempel har guvernørene i California, Washington og New York gått sammen for å forsikre om at deres delstater vil fortsette med sin sterke klimapolitikk og gjøre alt de kan for at utslippene kuttes og bidrar til at USAs løfter fra Parisavtalen allikevel kan innfris, på tross av Trumps klimapolitikk. Slike tiltak blir imidlertid bare innført i noen delstater, og vil dermed ikke dekke utslipp i alle delstatene.