CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Togradersmålet glipper

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 09.02.2012

Skal vi klare å holde temperaturstigningen under to grader, behøves både kraftig lut og ekstra hjelp fra naturens side. Verdens ledende klimaforskere tviler likevel på at det går.

Pierre Friedlingstein, Susan Salomon, Gian-Kasper Plattner, Reto Knutti, Philippe Ciais og Michael Raupach har alle framtredende roller i FNs klimapanel, og de tilhører eliten av verdens klimaforskere. I oktober i fjor gikk de sammen om å skrive en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Climate Change, der de langt på vei avviser muligheten for at verden skal klare å begrense oppvarmingen til to grader. Går vi over denne grensen, er sannsynligheten meget stor for klimaendringer med tilhørende alvorlige følger, som tørke, fall i matproduksjon, flom og havnivåstigning.
 
Lavere følsomhet
Det er i all hovedsak to faktorer som bestemmer framtidens temperatur på jorda: Størrelsen på utslippene våre og hvor mye temperaturen stiger på grunn av dem.
 
Det siste kalles klimafølsomhet, nærmere bestemt forklart som hvor mange grader temperaturen stiger globalt dersom konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren fordobles. Spørsmålet har opptatt forskere siden Svante Arrhenius på slutten av 1800-tallet regnet seg fram til at svaret ligger et sted mellom to og seks grader. I dag mener FNs klimapanel at følsomheten befinner seg mellom to og fire og en halv grad.
 
Andreas Schmittner ved Oregon State University har ledet en gruppe forskere som har beregnet klimafølsomheten ved å se på sammenhengen mellom temperatur og CO2-konsentrasjon under den kaldeste perioden av forrige istid og fram til den industrielle revolusjonen. (Det er for øvrig gjort en rekke forsøk på å beregne klimafølsomheten, og noen av disse studiene kan du lese mer om på side 8.)
 
Djevelens detaljer
Schmittners resultater har fått mye medieomtale fordi de viser at følsomheten er lav. Mest sannsynlig ligger den et sted mellom 1,7 og 2,7 grader, skriver teamet; antakelig er den 2,3 grader. Det er et godt stykke under anslagene til Klimapanelet. Skulle dette stemme, er det gode nyheter. Det betyr nemlig at vi kan slippe ut litt ekstra CO2 før temperaturøkningen bikker to grader.
 
Men ser vi litt nærmere på resultatene, så er de lave verdiene et gjennomsnitt for hele jordkloden, inkludert verdenshavene. Over land ser det faktisk ut til at temperaturen vil stige med mellom tre og fire grader ved en dobling av CO2-konsentrasjonen. I tillegg har Schmittners forskergruppe antatt at klimafølsomheten er den samme i både varme og kalde tidsperioder, noe andre forskere betviler. Schmittners resultater er altså ikke så beroligende som vi først skulle tro.
 
Krystallkuler
Den andre faktoren som er avgjørende for framtidens temperatur, er altså størrelsen på utslippene av klimagasser. Men hvor mye CO2 vil våre fabrikkpiper slippe ut om femti år? Hvor mye eksos, hvor mye rasering av skog og så videre vil det være? Kanskje får vi en ambisiøs global klimaavtale, eller kanskje fortsetter vi med å øke utslippene i dagens tempo i uoverskuelig framtid. Ingen vet. Derfor har forskerne laget scenarioer for framtidige utslipp basert på ulike framtidsvisjoner. Disse utslippene blir så matet inn i klimamodeller, som i sin tur kan indikere hvor mye temperaturen øker, hvordan nedbørsmønstrene endres og om havisen forsvinner for godt.
 
De første utslippsscenarioene ble laget til Klimapanelets første hovedrapport i 1990. Deretter utviklet man stadig mer avanserte scenarioer, og i 2001 ble panelets hittil siste sett med framtidsvisjoner lansert. Men det er alltid rom for forbedring. I februar 2010 presenterte et internasjonalt forskerteam ledet av Richard Moss ved University of Maryland et sett med enda mer sofistikerte scenarioer i Nature. Disse var utviklet med bakgrunn i den kunnskapen forskerne har tilegnet seg i løpet av de siste ti årene om sammenhengen mellom samfunnsutvikling, utslipp og karbonkretsløpet. Disse scenarioene vil bli brukt i Klimapanelets femte hovedrapport, som kommer i 2013.
 
Rekordstore utslipp
Det mest pessimistiske av de nye scenarioene viser at dersom våre utslipp fortsetter å vokse i dagens tempo, så kan temperaturen øke med 4,5 grader innen århundret er omme – og fortsette til en økning på 8 grader innen 2300. Dette er en betydelig større temperaturøkning enn i scenarioene fra 2001, der den mest pessimistiske framtidsutviklingen ga en økning på omtrent 4 grader innen 2100.
 
Men er det grunn til å være så pessimistisk? Ja, i alle fall om vi skal tro CICERO-forsker Glen Peters. Han leder noe som kalles The Global Carbon Project, en gruppe forskere som hvert år beregner verdens totale menneskeskapte utslipp
av klimagasser. Tallene for 2010 ble presentert 5. desember i fjor. De viste en økning på nesten 6 prosent sammenlignet med 2009, da utslippene hadde falt noe som følge av finanskrisen. Totalt pumpet vi i 2010 33,5 milliarder tonn CO2 inn i atmosfæren gjennom bruk av fossilt brensel og sementproduksjon – og dette er i tråd med de mest pessimistiske anslagene til Klimapanelet.
 
Friedlingstein og kollegaene påpeker i Nature-artikkelen at jo lenger vi venter med å starte reduksjonen av klimagassutslippene, desto vanskeligere blir det å begrense oppvarmingen til to grader. Under klimaforhandlingene i desember ble verdens land enige om å utsette en global avtale om utslippsreduksjoner til 2020. Fram til da finnes bare Kyoto-protokollen, og fra 2013 regulerer den bare 15 prosent av verdens totale utslipp. Det er lite trolig at de globale utslippene vil begynne å minke samme år som avtalen trer i kraft, så en utslippstopp vil kanskje drøye til 2030. Hvordan påvirker dette våre sjanser til å klare togradersmålet?
 
Sterk medisin
Vi må redusere utslippene med 3 prosent hvert år fra 2030 inntil de ender på null, konstaterer Friedlingstein og kollegaene hans. Siden kostnadene ved å redusere klimagassutslippene øker med størrelsen på kuttene, vil verden maksimalt klare 3,5 prosent kutt per år. 3 prosent kutt er dermed veldig ambisiøst, spesielt med tanke på at de årlige utslippene gjennomsnittlig har økt med om lag 3 prosent de siste ti årene.
 
Dersom vi minker utslippene med 3 prosent årlig fra 2030, men tillater oss å beholde de siste 10 prosentene av dagens utslipp, vil temperaturen stige med mer enn to grader. Dette vil riktig nok ta cirka 300 år. Hvor raskt utslippene begynner å minke, i hvilken takt vi reduserer utslippene og hvor store restutslipp vi tillater oss, er altså avgjørende for om vi holder oss under togradersmålet.
 
Men hva dersom klimafølsomheten er lavere? Kan det redde oss? Friedlingstein har brukt en følsomhet på tre grader i sine beregninger, noe som er i tråd med Klimapanelets beste anslag. Dersom klimafølsomheten i stedet er to grader, slik Schmittner hevder, og vi utsetter utslippskuttene med 20 år slik det ligger an til, må vi fremdeles kutte med 3 prosent per år. Men vi kan kanskje få fortsette med 10 prosent av utslippene og likevel komme i havn under to grader, skal vi tro Friedlingstein og kollegaene hans. 
Togradersmålet glipper

VARMERE SØR-EUROPA. Søreuropeere må belage seg på varmere vær. Her avkjøler parisere seg på en sommerdag med omkring 37 grader celsius under hetebølgen i 2009. I 2003 opplevde landet en hetebølge som medførte at omkring 15.000 mennesker døde. Foto: Franck Prevel/Scanpix

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Magasinet Klima nummer 1, 2012