CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Utfordrende tilpasning i nord

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 13.05.2014

Lengre vekstsesong, kortere skisesong og ambisiøse klimapolitiske tiltak er noe av det befolkningen i Nord-Norge kan vente seg i framtiden. Forskere vil finne ut hvilke forutsetninger utmarksnæringen i nord har for å kunne tilpasse seg de utfordringene som venter.

- Tilpasningsevne er den kapasiteten samfunn eller enkeltpersoner har til å håndtere endring, sier Ingrid Bay-Larsen, forsker ved Nordlandsforskning.

– Denne tilpasningskapasiteten skapes på det enkelte stedet, i samspill mellom kunnskap, kreativitet, sosiale nettverk, penger og naturressurser, sier hun mens hun manøvrerer oss ned Europavei 10 i Lofoten.

 

Utenfor bilen suser et landskap bestående av steile fjell, mørke fjorder, fiskevær og bondegårder forbi. I slutten av januar har mørketiden nettopp sluppet taket, og sola er i ferd med å forsvinne ned i sjøen etter å ha brukt hele dagen på å prøve å stå opp. Øygruppa er tynt befolket, men langs veien er det likevel ikke langt mellom hver gang man ser et hus eller en gård. Noen med lys i vinduene, andre står forlatt. Ingrid Bay-Larsen er på feltarbeid med forskningsprosjektet CAVIAR II for å intervjue representanter for ulike utmarksnæringer:

- Vi kartlegger hvilke økosystemtjenester folk i utmarksnæringen benytter seg av. Vi vil finne ut om de har opplevd endringer i økosystemet i de siste tiår, hvordan de tilpasser seg endringer nå eller i fremtiden, hva som hindrer og hva som muliggjør tilpasning, samt hva de tenker om endringer i klima og rammebetingelser, sier hun.

Ved å kartlegge hvilke økosystemtjenester forskjellige næringer benytter seg av, kan vi også gjøre oss et inntrykk av hvilke deler av driften som er mest utsatt for endringer.

halvor dannevig, vestlandsforskning

I Lofoten har folk levd av naturen i tusenvis av år. Vi passerer vikingsetet Lofotr i Borg, med det iøynefallende høvdinghuset på toppen av en åskam. Høvdinghuset er en rekonstruksjon og en populær turistdestinasjon. Vi passerer rorbuer, med varme i gulvet og inkludert bredbånd. Også disse er kopier, som tjener et annet formål enn hva de egentlig var ment til.

- Økosystemtjenester er tjenester og goder vi får fra naturen. Flere av disse tjenestene er i utgangspunktet gratis tilgjengelige, men utgjør samtidig en viktig del av det økonomiske grunnlaget for flere næringer. Vi vil finne ut hva som er konsekvensene for samfunn i Nord-Norge når det skjer endringer i disse økosystemtjenestene, sier Bay-Larsen. Vi ankommer fiskeværet Ballstad, hvor all tranen i de grønne flaskene til Møllers kommer ifra. Her tar vi inn for natta på Hattvika Lodge – Ski and Fishing, et konsept som henvender seg til folk som ønsker en aktiv ferie, med ski- og fisketurer.

Akkurat i kveld er imidlertid huset befolket av forskere på feltarbeid. Deriblant doktorgradsstipendiat, geograf og forsker ved Vestlandsforskning i Sogndal, Halvor Dannevig. I løpet av de siste dagene har han intervjuet bønder, turistguider og lokalpolitikere, som alle på forskjellige måter benytter seg av og baserer sin virksomhet på det som økosystemet tilbyr dem.

- Blant de økosystemtjenestene som benyttes i Lofoten er beitemark den desidert viktigste. Her er ei geit fra Aaland gård i Lofoten.

- Blant de økosystemtjenestene som benyttes i Lofoten er beitemark den desidert viktigste, men landskapet her er viktig for friluftsliv og turisme, og lokalbefolkningen driver jakt, plukker bær og driver skogbruk, sier Dannevig. Endringer i økosystemet medfører endringer i hvilke tjenester systemet kan levere. Sagt litt enkelt kan for eksempel ikke fjellene levere skiturer dersom snøen forsvinner, og havet kan ikke levere fisketurer hvis fisken forsvinner. Da måtte Hattvika Lodge funnet på noe annet å friste kundene sine med. - Ved å kartlegge hvilke økosystemtjenester forskjellige næringer benytter seg av, kan vi også gjøre oss et inntrykk av hvilke deler av driften som er mest utsatt for endringer, og hvor godt rustet de er til å tilpasse seg disse, sier Dannevig.

Mildere og våtere

Så hvilke endringer kan vi forvente i Nord Norge? På kontorene til CICERO Senter for klimaforskning i Oslo sitter biolog og klimaforsker Bob van Oort. Mens kollegaene hans er i felt i Lofoten sitter han foran en datamaskin og puncher inn tall. - Vi vet etterhvert mye om hvordan klimaet vil endre seg i framtiden. Avhengig av hvilket utslippsscenario vi kommer til å følge, vil vi i Arktis forvente opptil en måned lengre vekstsesong, og inntil tre måneders reduksjon i snødekket, sier van Oort. Klimamodeller gir noen svar på hvilke endringer i nedbør og temperatur vi kan forvente oss de neste femti til hundre år. Generelt kan vi si at Nord-Norge blir våtere og varmere. Samtidig er økosystemet komplekst og påvirkes av mer enn bare klima. Derfor er det vanskelig å si akkurat hvor store konsekvensene blir, og i hvor stor grad klimaendringene kommer til å påvirke økosystemet og tjenestene det leverer. Likevel kan vi forutse mye, forklarer van Oort.

For bønder kan klimaendringene gi konsekvenser i form av lengre innhøstingssesong, samtidig som mer nedbør betyr at veier og annen infrastruktur som bøndene er avhengige av blir mer utsatt for erosjon. Økt ising kan gi skader på planter og jord, og gjør det vanskeligere for reinsdyr å grave seg ned i snøen til beite.

For å forstå hvordan folk forholder seg til sine omgivelser, hva som er viktig for dem og hvor rustet de er for endring, må vi ut og snakke med folk

bob van oort, CICERO

Høyere temperaturer kan også føre til gjengroing av utmarka og gjør det til vanskelig beite for sau og reinsdyr, eller at nye plante og dyrearter etablerer seg på steder hvor de ikke har vokst før. Gjengroing av utmarka kan også få konsekvenser for de som livnærer seg av turisme, ettersom busker og trær stjeler utsikten og hindrer fremkommelighet for fotturister. - Hvilke konsekvenser endringene får for de som bor og lever i Arktis, avhenger av hvilken tilknytning de har til naturen. Modeller kan beregne sannsynligheten for hvordan temperaturendringer vil påvirke vekstsesong, bærvekst, nedbørsmønstre og fiskebestandsstørrelse, men for å forstå hvordan folk forholder seg til sine omgivelser, hva som er viktig for dem og hvor rustet de er for endring, må vi ut og snakke med folk, sier van Oort.

Konsekvensene av politikk

Det er imidlertid ikke bare de direkte konsekvensene av klimaendringer som kan føre til endringer i hvilke tjenester økosystemet kan levere. Endringer i arealbruk og ikke minst politiske vedtak kan også føre til slike endringer. - Forskning viser at bønder føler seg mer sårbare for politikk enn for klimaendringer, sier forsker ved Nordlandsforskning i Bodø, Grete Hovelsrud, prosjektleder for CAVIAR II. Klimaendringene ligger langt fram i tid, mens politikk utformes fra dag til dag og har mer umiddelbare konsekvenser for folks hverdag. Men skal Norge oppfylle sine klimaforpliktelser og kutte i klimagassutslipp trengs det også en offensiv klimapolitikk. Derfor ønsker forskerne også å finne ut hvor tilpasningsdyktige folk er til slik politikk, og hvorvidt klimapolitikken som utformes gjør lokalsamfunn i Arktis mer eller mindre i stand til å tilpasse seg de endringene som kommer.