CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Ingen definerer klimaflyktninger, varmen stiger

Publisert 21.12.2016

Flukt er ofte forbundet med krig og konflikt. Det politiske og juridiske rammeverket, slik som asylinstituttet, er kun rettet inn mot folk som flykter fra krig, konflikt og forfølgelse. 

hjemknapp.png

Klimaflyktninger er ikke ennå et gangbart juridisk begrep. Det vi vet er at klimaendringer vil ha mange indirekte negative konsekvenser for verdens befolkning og for matproduksjonen: Mer flom, tørke, oftere heteslag, oversvømmelser i kystsoner, sterkere sykloner og stormer.

Vi kan forvente at klimaendringene vil forsterke de migrasjonsprosessene som allerede er i gang.

Det snakkes mye om havstigning og øyer som kommer til å drukne hvis verdenstemperaturen fortsette å stige. Dette er dramatisk, men jeg vil også slå et slag for den «stille» langtidsendringen som foregår. Områder som på grunn av varmen gir en gradvis degradering av folks levebrød, jorda. Både temperaturer og nedbør varierer naturlig, men når selve klimaet endres, kommer variasjonene i tillegg.

Vi kan forvente at klimaendringene vil forsterke de migrasjonsprosessene som allerede er i gang.

Regn hele innhøstingen, tørke midt i vekstsesongen eller sterk varme om dagen kan svekke eller ødelegge avlingene. Regn og tørke på unormale tidspunkt gjør det vanskelig å planlegge. Dette er ikke endringer som vi kan reversere og folk som flytter herfra, flytter permanent.

De vil derfor ikke bare oppholde seg i et nytt område midlertidig, men flytter for å finne en ny permanent løsning som kan gi dem et bedre liv. Det viser seg at de ofte trekker inn mot urbane strøk. De varme tropiske strøkene i verden er viktige matfat. Klimaendringer med tre-fire grader høyere temperatur vil gjøre at folk ønsker å flytte, men vil også drastisk endre kartet for verdens matproduksjon.

I Norge har vi råd til å kjøpe oss ut av en fremtidig matmangel.

Tropiske områder som i dag drives intensivt med kun en type korn er i fare for storskala avlingssvikt. Korn som hvete og mais har en øvre temperaturgrense. For hver dag med over 30 grader, synker avlingene med 1 prosent. Så en måned med over 30 grader gir 30 prosents reduksjon i avlingene. Det er dramatisk. Vi vet også at maten ikke bare konsumeres i områdene der den dyrkes, men sendes også inn til byene. Er du fattig på landsbygden kan du overleve ved å produsere det lille du klarer av mat til familien, eller arbeide for mat på større gårder. De fattige i urbane strøk kan ikke det. I byen må du kjøpe maten din.

Blir den dyrere og du ikke har penger, går du sulten. I Norge har vi råd til å kjøpe oss ut av en fremtidig matmangel, men dersom klimaendringene gjør at matproduksjonen synker eller blir ustabil, folk flytter på seg og det kommer et globalt prissjokk på mat, vil vi importere mat på bekostning av andre, fattigere land. Særlig urbane fattige vil lide dersom matprisene stiger fort.