CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
"Jeg tror vi i 2019 vil se enda tydeligere at klimapolitikk fører med seg konflikt. Dette må vi som forskere også ta innover oss.", sier bård lahn. (Foto: mari aftret mørtvedt)

"Jeg tror vi i 2019 vil se enda tydeligere at klimapolitikk fører med seg konflikt. Dette må vi som forskere også ta innover oss.", sier bård lahn. (Foto: mari aftret mørtvedt)

Vi må lytte til dem som føler seg truet av klimaomstillingen

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 20.12.2018

Jeg håper 2019 blir et år hvor vi som klimaforskere ikke alltid må gå i forsvar for vitenskapen, men at vi isteden bruker vår kunnskap til å bidra til en åpen debatt om hvordan samfunnet bør møte klimaendringene.

Vi som forsker på klima må ta innover oss hvor store konflikter som ligger i klimapolitikken, og at kunnskapen vi bidrar med ikke står på utsiden av disse konfliktene, men på mange måter henger nært sammen med dem.

Jeg forsker på sammenhengen mellom vitenskapelig ekspertise og politiske prosesser og beslutninger. I teorien skulle man tro at jo mer kunnskap vi har om klimautfordringer, jo mer vil politikerne gjøre for å sikre at vi tilpasser oss, men slik er det ikke. Forholdet mellom vitenskap og politikk er et komplekst toveis-forhold, hvor ulike faktorer spiller inn og er med på å avgjøre hva som styrer beslutningene.

Mens klima- og oljepolitikken lenge har blitt diskutert relativt uavhengig av hverandre, blir de to spørsmålene i stadig større grad koblet sammen.

Et eksempel på dette fikk vi under klimaforhandlingene i Katowice. Der oppstod en stor diskusjon om hvordan klimatoppmøtet skulle forholde seg til den ferske rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) om 1,5 gradersmålet. Man skulle tro at denne rapporten – som landene selv ba IPCC om å utarbeide under Paris-toppmøtet i 2015 – ville bidra til å informere forhandlingene og dermed gjøre dem lettere. I stedet endte den opp med å øke konfliktnivået, og landene klarte ikke å bli enige om de skulle «notere seg» rapporten eller ønske den «velkommen». Denne krangelen skyldes ikke rapporten eller IPCC i seg selv, men hvordan ulike aktører bruker rapporten som del av en konfliktfylt politisk prosess.

Fra tidligere forskning på forholdet mellom vitenskap og politikk vet vi at økt kunnskap ikke alltid bidrar til å løse politiske problemer, men også kan bidra til å øke kontroversen.

Vi ser det samme i norsk oljedebatt, der både de som ønsker å redusere oljevirksomheten og de som forsvarer den viser til framtidsscenarier fra IPCC og Det internasjonale energibyrået (IEA) for å understøtte sitt syn. Mens klima- og oljepolitikken lenge har blitt diskutert relativt uavhengig av hverandre, blir de to spørsmålene i stadig større grad koblet sammen. Klimaforskningen har bidratt til dette ved å vise at verdens reserver av fossil energi er mange ganger større enn det som kan brennes uten å bryte klimamålene.

Jeg tror vi i 2019 vil se enda tydeligere at klimapolitikk fører med seg konflikt. Dette må vi som forskere også ta innover oss.

Hvordan Norge skal forholde seg til denne innsikten finnes det ikke noe fasitsvar på.

Hvor raskt oljevirksomheten skal trappes ned, og hvordan, er viktige politiske veivalg for det norske samfunnet. Forskere kan ikke løse slike spørsmål, men jeg håper vi kan bidra til å informere den politiske debatten, og til å forstå og forklare konfliktene samfunnet står oppe i.

Forskermiljøene påvirkes også av politikken og ønsket om å finne relevant informasjon, slik at kunnskapen oppleves relevant for politikerne og kan brukes til fremgang. Vi må innrømme at politisk dagsorden og tradisjon også styrer hva vi som forskere kan få midler til å forske på.

Det er for eksempel interessant at det i Norge i 2018 finnes begrensede forskningsmidler til å se kritisk på norsk olje- og gasspolitikk. Det bidrar ikke til en bred og informert debatt om veivalgene vi står overfor.

Jeg tror vi i 2019 vil se enda tydeligere at klimapolitikk fører med seg konflikt. Dette må vi som forskere også ta innover oss. Vi må lytte til dem som føler seg truet av omstillingen vi står overfor, og være åpne for at det finnes flere veier til en klimavennlig framtid.