CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Av Bård Lahn

Det forutsettes at begrensning av etterspørsel indirekte vil føre til nødvendige reduksjoner på tilbudssiden. Avgjørelser om hvilke fossile energiressurser som forblir uutnyttet overlates dermed fullt ut til markedet. Dette er posisjonen til den norske regjeringen, som understreker at det er etterspørselen etter olje som vil avgjøre framtidige klimagassutslipp, og at norsk klimapolitikk derfor er innrettet mot å redusere etterspørselen heller enn oljeproduksjonen på norsk sokkel (Lahn 2017). Dette er også i tråd med hvordan det internasjonale klimaregelverket er innrettet, og hvordan de fleste andre land tradisjonelt har tilnærmet seg klimapolitikken.

Det andre ytterpunktet representeres av krav om fullstendig stopp i utvikling av nye fossile energireserver, som en direkte konsekvens av at tilgjengelige kull-, olje- og gassreserver langt overgår de utslippene karbonbudsjettet gir rom for. En slik posisjon innebærer direkte politisk styring med hvilke ressurser som blir liggende uutnyttet. En bred koalisjon av internasjonale miljøorganisasjoner har for eksempel tatt til orde for en «styrt avvikling» («managed decline») av fossil energiutvinning i tråd med begrensningene karbonbudsjettet setter (Muttitt 2016). Også i norsk politisk debatt har enkelte partier og organisasjoner tatt til orde for at karbonbudsjettet bør legge grunnlaget for en direkte politisk styring av videre olje- og gassutvinning.[1]

Mellom disse to ytterpunktene finnes en rekke mellomposisjoner som kombinerer vektlegging av tilbuds- og etterspørselssiden, og av markedsstyring og politisk regulering (se Lahn 2017). Det kan være å unngå finansiell risiko gjennom investeringer i produksjon av fossil energi, å bruke økonomiske virkemidler for å unngå utvinning av spesifikke fossile ressurser, eller å aktivt begrense utvikling av fossil energi i områder der også andre hensyn taler imot slik utvikling (for eksempel hensyn til økosystemer eller andre næringer, som gjerne trekkes fram i debatten om åpning av nye havområder på norsk sokkel).

I økonomisk faglitteratur vektlegges behovet for å kombinere tiltak på tilbuds- og etterspørselssiden (Fæhn m.fl. 2017; Harstad 2012; Lazarus, Erickson og Tempest 2015). Særlig når virkemiddelbruken varierer mellom land, slik at det ikke finnes en enhetlig regulering av klimagassutslipp, kan en kombinasjon av redusert forbruk og redusert produksjon være mer effektivt enn bare å vektlegge forbruksreduksjon.

 

[1] Se for eksempel https://www.sv.no/wp-content/uploads/2014/01/Klima-foran-olje.pdf; https://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Arbeidsprogram_web.pdf