CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Av Bård Lahn

Begrepet viser til den totale mengden CO2 som kan slippes ut dersom den globale temperaturstigningen skal begrenses til et gitt nivå. FNs klimapanel oppsummerer i sin femte hovedrapport mulige karbonbudsjett som med ulike grader av sannsynlighet vil kunne nå et gitt temperaturmål (se tabell).

Tabell: Karbonbudsjetter for 1,5°C og 2°C i FNs klimapanels femte hovedrapport.Kilde: IPCC (2014)

Kunnskapen om det gjenværende karbonbudsjettet for å holde temperaturstigningen under 2°C eller 1,5°C gjør det mulig å sammenlikne de gjenværende utslippene vi kan tillate oss med hva som finnes av fossile energiressurser. På denne måten kan man vurdere hva karbonbudsjettet betyr for produksjon og bruk av fossile energikilder framover: Hvor mye kan forbrukes, og hvor mye må bli liggende i bakken?

... de tilgjengelige ressursene av fossil energi er langt større enn karbonbudsjettet for to grader gir rom for.

 

Hvis vi sammenlikner karbonbudsjettene over med verdens reserver av fossil energi (altså fossil energi som er økonomisk og teknologisk utvinnbar i dag) er det tydelig at de tilgjengelige ressursene av fossil energi er langt større enn karbonbudsjettet for to grader gir rom for. Figuren under illustrerer forholdet mellom karbonbudsjettene FNs klimapanel oppgir for en 66% sannsynlighet for 2°C og 50% sannsynlighet for 1,5°C, og de eksisterende reservene av kull, olje og gass. Som figuren viser, er verdens kullreserver alene flere ganger større enn de tilgjengelige karbonbudsjettene. Men også de samlede olje- og gassreservene er i seg selv nok til å gi en sterkere oppvarming enn 2°C dersom de utvinnes og forbrukes. Dersom karbonfangst og -lagring tas i bruk i stor skala, kan det gi rom for noe større bruk av fossil energi – i første rekke kull og gass (se Lahn 2017 for en mer utfyllende diskusjon).

 

Figur 1.1: Reserver og utviklede reserver av fossil energi, målt i potensielle CO2-utslipp og sammenliknet med karbonbudsjetter for 2°C og 1,5°C. Skraverte felt markerer andelen ukonvensjonelle ressurser. Figur fra Lahn (2017: 12), basert på tall fra IPCC (2014), le Quéré m.fl. (2016), BGR (2015) og Muttitt (2016).

Til tross for betydelig usikkerhet i beregningen av både karbonbudsjetter og fossile energireserver, tyder alt på at reservene av fossil energi langt overstiger den mengden fossil energi som kan forbrukes innenfor et karbonbudsjett i tråd med Parisavtalens mål. Dette gir opphav til to ulike utfordringer:

For det første er det en fare for at de store fossile reservene kan gjøre det vanskelig å begrense temperaturstigningen. At store mengder kapital allerede er bundet opp i eksisterende kullgruver eller olje- og gassfelt kan gjøre det kostbart og politisk vanskelig å begrense fossil energibruk i tråd med målene i Parisavtalen. For å unngå at samfunnsutviklingen låses til et fossilt energisystem som kan vanskeliggjøre framtidige utslippsreduksjoner eller øke kostnadene på den nødvendige omstillingen (Unruh 2000), kan det derfor være behov for å kombinere politiske tiltak for redusert etterspørsel etter fossil energi, med en viss regulering også av tilbudssiden (Lazarus, Erickson og Tempest 2015).

For det andre kan de «ikke-brennbare» fossile energireservene utgjøre en økonomisk risiko. Dersom klimamålene overholdes og bruken av fossil energi reduseres i tråd med verdens karbonbudsjett, kan store økonomiske verdier i form av energireserver og infrastruktur for eksisterende fossil energiproduksjon gå tapt (McGlade og Ekins 2014, 2015).