Bilde mangler beskrivelse

Utviklingsland vil trenge ressurser for å håndtere klimaendringene. Hvor mye skal de rike landene betale? Det er et noe av det det forhandles om under klimaforhandlingene. Bildet viser en bonde på Filippinene. Foto: Ferdinand Edralin UNDP

Dette er de viktigste temaene på COP28

Til FNs klimatoppmøte, Conference of the parties (COP), møtes mellom 197 land og stater i tillegg til EU som har undertegnet FNs klimakonvensjon. I år avholdes klimatoppmøtet i Dubai fra 30. november til 12. desember.

I tillegg til regjeringsledere, ministre, forhandlere og andre som har tilgang til forhandlingene, kommer det også representanter fra organisasjoner, sivilsamfunn, privat næringsliv og presse til klimatoppmøtene.  

– Fram til Kyotoprotokollen i 1997 og Parisavtalen ble signert i 2015, handlet klimatoppmøtene om å bli enige om den store, globale klimaavtalen. I årene etter Paris-avtalen dreide møtene seg mye om regelboka for avtalen og nå handler det om implementering, sier forskningsleder Steffen Kallbekken. Han har fulgt FNs klimatoppmøter siden 2009.

Paris-avtalen er den første globale klimaavtalen som er juridisk bindende og som legger opp til bidrag fra alle land. Parisavtalen har tre overordnete mål:

  • Sikre at global oppvarming ikke stiger mer enn 2 grader Celsius, helst ikke mer enn 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid.
  • Sikre klimatilpasning og -forebygging.
  • Snu finansstrømmene slik at de bidrar til nullutslipp, altså at investeringene enten har en nøytral effekt på klimamålene eller fører til klimatilpasning eller utslippsreduksjoner.

Viktige tema på COP28:

huddles_27_115.png

1. Global gjennomgang

Da Parisavtalen ble fremforhandlet i 2015 var det som lå på bordet av nasjonale løfter og innsats ikke tilstrekkelig for å nå de overordnede globale målene i avtalen. Både målsetninger og innsats må trappes opp, og derfor har Parisavtalen en innebygd ambisjonsmekanisme som kalles Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake. Denne prosessen foregår i 5-års sykluser, og er delt i tre faser: informasjonsinnhenting, så en teknisk fase der informasjonen sammenstilles, og så en politisk fase der informasjonen tas i betraktning i formulering av mer ambisiøse nasjonale mål.

Vi er nå i sluttfasen av den første globale gjennomgangen. Den tekniske fasen ble ferdigstilt på et klimatoppmøte i juni, og for første gang er det gjort en teknisk gjennomgang av innsatsen som er gjort globalt for å nå klimamålene så langt, og hva som må til for å nå målene i Parisavtalen. Synteserapporten fra den tekniske fasen viser at det er gjort fremgang for å nå de globale målene, men også et stort gap mellom mål på den ene siden og ambisjoner og handling på den andre.  På COP28 skal etter planen den politiske fasen konkluderes, før landene drar hjem og utarbeider nye løfter.

Den globale gjennomgangen blir derfor blant de viktigste temaene på COP28. Håpet er at klimatoppmøtet ender med et tydelig politisk signal om behovet for økte nasjonale løfter og ambisjoner for kutt i klimautslipp, finansiering, tilpasning, tap og skade, internasjonalt samarbeid og veien videre.

 

huddles_27_113.png

2.Fondet for tap og skade

På COP27 i fjor kom landene til en banebrytende enighet om nye finansieringsordninger som skal sikre ressurser til å hjelpe utviklingsland som er direkte rammet av klimaendringenes konsekvenser. Dette inkluderer et fond for tap og skade som skal bidra til at landene kan håndtere tørke, flommer, stormer og andre katastrofer som skyldes klimaendringene. På COP 28 handler det om hvordan et slikt fond skal bli operativt. Det er foreløpig enighet i en overgangskomité om at fondet de nærmeste fire årene skal høre til i Verdensbanken.

 I en avtaletekst som er oversendt COP, er det foreslått en sterk oppfordring til at de rike landene, industrilandene, om å bidra med penger til fondet, mens andre land «oppmuntres» til å bidra frivillig.

– Dette åpner for at land som Kina, Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater – som i klimaforhandlingene er definert som utviklingsland, kan bidra med penger til fondet. Samtidig er det stor grunn til å tro at flere av disse spørsmålene vil bli gjenåpnet og forhandlet om på nytt på COP28, sier forskningsleder Steffen Kallbekken.

 

huddles_27_114.png

3. Rammeverk for klimatilpasning

I Paris-avtalen er det et globalt mål om å styrke klimatilpasning og redusere sårbarhet for klimaendringer. Et viktig tema på årets COP er hvordan etablere et rammeverk for klimatilpasningsmålet, noe som inkluderer et system for observasjon, evaluering og læring. Finansiering er viktig for å nå målet om klimatilpasning og de fattige landene peker på en lang rekke løfter om finansiering som ikke har blitt innfridd, inkludert et løfte fra COP26 om å doble finansieringen til klimatilpasning. Rike land ønsker at dette skal handle om andre tema enn finansiering, og motsetter seg at det skal forhandles om finansiering knyttet til rammeverket for klimatilpasning.

 

huddles_27_11.png

4. Energiomstilling

At verden lykkes med overgangen til et samfunn som får energi fra fornybare kilder, og ikke olje, kull og gass, er avgjørende for å hindre at oppvarmingen går over 2 grader Celsius. FNs klimapanel (IPCC) har understreket behovet for en rask og global utfasing av såkalt «unabated» fossil energi, det vil si fossil energi som er produsert og brukt uten tiltak for å redusere drivhusgassene – som karbonfangst og -lagring. Det internasjonale energibyrået IEA har i sin World Energy Outlook slått fast at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt om verden skal lykkes med å nå netto null utslipp i 2050. Det er et stort gap mellom denne kunnskapen og ulike lands planer om fortsatt utvinning av kull, olje og gass. FNs miljøprogram UNEP har lagt fram The Production Gap Report som viser at samlet er det planlagt produksjon av 110 prosent mer fossil energi i 2030 enn det som er forenlig med å hindre at oppvarmingen går over 1,5 grader. COP26 i Glasgow for to år siden endte med en oppfordring til verdens land om å «fase ned» urenset kullkraft, dvs. kullkraft uten karbonfangst- og lagring (CCS). Det var svært intense forhandlinger der noen få land insisterte på at det måtte stå «fase ned» i stedet for «fase ut». Samtidig oppfordret man til utfasing av «ueffektive subsidier av fossile brensler». På COP27 i fjor ble de samme formuleringene fra COP26 gjentatt i sluttdokumentet, samtidig som mange land jobbet hardt for å få til en formulering om å «fase ned» urenset fossil energi. På COP27 ble 80 land enige om å støtte en erklæring om at all urenset fossil energi må fases ned, men dette ble ikke vedtatt i sluttdokumentet fordi det ikke var mulig å oppnå enighet blant alle land. 

Ett av hovedfunnene i synteserapporten fra den tekniske delen av den globale gjennomgangen er at det krever systemer og endringer på tvers av alle sektorer og kontekster å nå netto null utslipp av CO2 og drivhusgasser. Denne omstillingen innebærer opptrapping av fornybar energi, utfasing av all fossil energi uten karbonfangst og -lagring, – og mer.

Før toppmøtet i Dubai er det knyttet stor spenning til hvordan formuleringene om dette temaet blir, spesielt i forbindelse med den politiske delen av den globale gjennomgangen. Ikke minst er det spørsmål om formuleringene vil inkludere tidsrammer eller -linjer. Det er et visst trykk for å inkludere formuleringer om å tredoble fornybar energi og doble energieffektivisering innen 2030.

– Når det er forhandlinger, vil formuleringer på ett område ofte avhenge av formuleringer innen et annet område. For eksempel er det spenninger mellom finansiering, utslippskutt og tidsrammer. Hovedkonfliktlinjene går mellom det globale nord og sør, sier seniorforsker Erlend Hermansen.

Det kan også bli knyttet spenninger til hvilke formuleringer som blir endelige rundt hvordan land bør forholde seg til utfallene av forhandlingene om den globale gjennomgangen: For eksempel kan det være et spørsmål om landene blir sterkt oppfordret til å forholde seg til utfallene når de formulerer sine oppdaterte målsetninger og planer, eller om de blir invitert til å gjøre det.

 

huddles_27_112.png

5. Globale matsystemer

Globale matsystemer, som omfatter alt fra produksjon, transport, forbruk, avfall, bruk av landareal og ernæring, står for om lag en tredel av verdens klimagassutslipp. Samtidig er matsystemene også svært sårbare for klimaendringer, noe som påvirker både matsikkerhet og klimatilpasning. I oktober sto over 80 organisasjoner og enkeltpersoner bak et opprop som krever at partene som møtes på COP28 erkjenner matsystemenes avgjørende rolle for å oppnå målene i Paris-avtalen. Omstillinger både i det globale og i lokale matsystemer er nødvendige og inkluderer forbedringer i produksjon, redusert matsvinn, endringer i forbruk, og klimatilpasning. Dette vil minske risiko for negative klimapåvirkninger på matproduksjonen, samtidig som det vil ha positive synergier med mange andre bærekraftmål inkludert folke og dyrehelse, biomangfold, med mer, påpeker forsker Bob van Oort.

 

Alle foto: IISD