Bilde mangler beskrivelse

Klamrer seg til håpet. Unge aktivister lagde en menneskelig lenke ved inngangen til plenumssalen, for å minne forhandlerne om ansvaret deres. Foto: Christian Bjørnæs, CICERO

Dette skjedde under COP28

Under det 28. klimatoppmøtet i Dubai i 2023 ble det vedtatt å opprette et fond for tap og skade og at verden skal omstille seg vekk fra olje, kull og gass. 

Med over 100.000 deltakere var klimatoppmøtet i De arabiske emirater det største som noensinne er avholdt. Allerede på møtets første dag kunne COP-president Sultan al Jaber klubbe gjennom den formelle opprettelsen av et fond for tap og skade. 

Foruten å være COP-president er Al-Jaber også direktør for Aramco, Emiratenes oljeselskap. Han har før, under og etter møtet blitt beskyldt for å løpe fossil industriens ærend. 

Sekunder etter at hammeren falt fikk al Jaber melding om at Emiratene og Tyskland bidrar med 100 millioner dollar hver og dermed var minimumskravet til innskudd oppfylt. I løpet av de første dagene kom det løfter om til sammen over 700 millioner dollar. Mye penger, men langt fra hva som er nødvendig

Med spørsmålet om fondet for tap og skade ryddet av veien, håpet vestlige diplomater at diskusjonene kunne konsentrere seg om utslippsreduksjoner. 

I Parisavtalen finnes mål om utslippskutt, tilpasning og klimafinansiering. I henhold til avtalen skal landene med jevne mellomrom gjøre opp status for hvordan de ligger an med tanke på disse målene, og under årets klimaforhandlinger ble dette gjort for første gang. 

IMG_6701.jpg
Utenriksminister Espen Barth Eide og Andreas Bjelland Eriksen i Dubai. Foto: Christian Bjørnæs, CICERO

Diskusjonene om utslippskutt kokte i all hovedsak ned til en kamp om formuleringer rundt utfasing av fossile brensler. Denne delen av forhandlingene som tidvis var fastlåst, ble ledet at Espen Barth Eide, Norges utenriksminister og Grace Fu, Singapores minister for bærekraft. 

Gamle og velkjente posisjoner og argumenter ble fremsatt, og lenge så det mørkt ut for et ambisiøst vedtak. Saudi Arabia, India, Bolivia og Kuba var tydelig skeptiske til at utviklingsland skal måtte påta seg forpliktelser. 

Nesten 24 timer på overtid ble partene enige om å omstille seg vekk fra bruken av kull, olje og gass i energisystemene. Dette blir av mange sett på som en viktig seier. 

Den globale gjennomgangen hadde ingen tilsvarende sterke formuleringer rundt finansiering av klimatilpasning og klimaomstilling i fattige land. Mange land, deriblant Colombia og Irak pekte på hvor avhengige de er av inntekter fra utvinning av olje og kull, andre etterlyste hjelp til utbygging av fornybar kraft eller tilpasning til klimaendringer. 

Klimafinansiering vil bli et sentralt punkt på agendaen for COP29 i Baku, Aserbajdsjan i 2024. 

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev