Bilde mangler beskrivelse

KLIMAFORSKERNE GRETE HOVELSRUD (MIDTEN) OG HALVOR DANNEVIG (TIL HØYRE) INTERVJUER FRUKTBONDE IVAR PETTER GRØTTE OM KLIMATILPASNING UNDER FELTARBEID I LÆRDAL (FOTO: CICERO)

Lokal kunnskap er viktig

Brede prosesser og lokal kunnskap skaper god klimatilpasning sier FNs klimapanel. Vi hører med to eksperter om hvorfor. 

Publiseringsdato
18.3.2022
Tilhørighet
Nøkkelforskere

Halvor Dannevig

Delrapport to fra FNs klimapanel ble lansert i februar 2022. Her pekes det blant annet på at lokal kunnskap, og prosesser som inkluderer marginalserte grupper, er forutsetninger for god og effektiv klimatilpasning. Hvis vi ikke lykkes med inkluderende prosesser, kan vi ende opp med  kortsiktige tilpasningstiltak, som på lang sikt kan gjøre mer skade enn nytte. Såkalt feiltilpasning. 

Vi hørte med ekspertene på tilpasning og omstilling, professor Grete Hovelsrud ved Nord universitet, og forskningsleder Halvor Dannevig ved Vestlandsforskning.  Hva er deres tanker om behovet for lokal kunnskap innenfor klimatilpasning.

Hovelsrud og Dannevig har forsket på omstilling og lokal tilpasning i en årrekke. Begge har bidratt i mye av forskningen som klimapanelet viser til i sin siste delrapport.

46e59e4eb4e65c470f2782a8805a4cbf.jpg
Flom på Voss. Å inkludere lokalbefolkningen kan gi større aksept for inngripende tilpasningstiltak. Foto: Vidar Herre

Hvorfor er lokal kunnskap viktig for klimatilpasning?

Hovelsrud:

Klimatilpasning handler om tilpasning til mer enn klima. Det dreier seg også om kulturelle, sosiale, økonomiske forhold som må tas høyde for når man utformer klimatilpasningsstrategier. Lokal kunnskap gir en bredde og en dybde om hvor skoen trykker og om mulige negative konsekvenser av klimatilpasningen enn hvis vi ser på den isolert sett.

Dannevig:

Generelt vil lokal kunnskap være mye mer detaljert og spesifikk enn modellberegninger, for eksempel med tanke på flomnivåer. Selv om klimaendringer endrer frekvens og omfang på en del naturfarer, som for eksempel skred eller flom, vil det ofte finnes lokal kunnskap om hvilke områder som tidligere har vært utsatt. I andre tilfeller er det viktig å inkludere lokalbefolkningen når det skal skapes ny kunnskap om klimasårbarhet. Dette sikrer legitimitet og aksept for tilpasningstiltak som kan være både nødvendige og inngripende. Et slikt inngripende tiltak kan for eksempel være heving av flomsoner, som gjør at folk ikke får lov å bygge på husene sine. Dette har skjedd i Voss sentrum (Vossevangen), som har fått hevet kravene til sikker byggegrunn med drøye to meter, noe som gjør at sentrum knapt kan utvikles uten sikringstiltak.

Å fôre reinsdyr på beite, kan være et kortsiktig klimatilpasningstiltak. Foto: Nicholas Tyler / UiT

Den siste klimarapporten advarer mot at noen tilpasningstiltak kan føre til større sårbarhet for klimaendringer. Har dere noen eksempler på feiltilpasning i Norge?

Hovelsrud:

Ett eksempel kan være tilleggsfôring av rein som tilpasning til at klimaendringene reduserer beitetilgang og kvalitet. Tilleggsfôring vil rett og slett si at reinsdyrene fôres, enten fordi det er dårlig tilgang til mat, eller for å holde flokken samlet som vern mot rovdyr. Dette løser problemet med sult, men øker også faren for sykdom hos rein og kan endre dens beiteadferd på sikt. Her er det viktig å lytte til kunnskapen til reindriften. Den type tilpasning kan også gå på bekostning av samisk kultur.

Dannevig:

Jeg har ikke forsket spesifikt på mistilpasning, men i Norge finnes det noen åpenbare eksempler i initiativene for å regulere vernede flomutsatte elver, som Flåmselva, Opo i Odda og Vosso i Voss. Her brukes klimatilpasning og flombeskyttelse som argument for regulere disse elvene og utnytte dem til vannkraftproduksjon. Regulering vil selvsagt kunne redusere fremtidige flomnivåer, men vil også endre elvas karakter og livet i elva. Regulering gir heller ikke nødvendigvis noen garanti mot skadeflom. Beregninger som er gjort i Flåmsvassdraget viser at de eldre vannkraftinstallasjonene oppe i vassdraget fra tiden før elva ble vernet har kapasitet nok til å hindre skadelige flomnivåer.

En forutsetning for vellykket klimatilpasning er inkluderende prosesser. Alle skal med. Hvordan skal vi få alle rundt bordet når beslutningene tas? 

Hovelsrud:

Vi må være klar over at selv om vi setter oss sammen rundt et bord for å sammen produsere kunnskap om klimatilpasning, så kan vi også forsterke maktforhold – det er jo avhengig av hvem som setter seg rundt bordet og hvordan de blir rekruttert. Inkludering av ulike typer kunnskap, særlig urfolks kunnskap, er utrolig viktig for å finne gode klimatilpasninger, men her må det tas hensyn til hvordan kunnskap produseres og forstås av de ulike deltakerne.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev