Foto: Leon Ephraim / Unsplash.
Mer metan, mer oppvarming
Den dominerende klimagassen fra landbruket er utslipp av metan fra drøvtyggerne sau og storfe. Færre dyr vil bety lavere utslipp, effektiv nedbremsing av global oppvarming, samt gjøre oss mindre avhengige av negative utslipp i framtiden.
Metangass har 28 ganger større oppvarmingseffekt enn karbondioksid, samtidig som metan brytes ned til omtrent halvparten over et tiår.
Kombinasjonen kraftig oppvarmende effekt og kort levetid i atmosfæren, betyr at effekten av både økning og kutt skjer relativt raskt. Ved kutt oppnår vi raskt en nedkjølende effekt, øker vi utslippene er effekten tilsvarende motsatt, og bidraget til oppvarmingen øker.
På grunn av gassens korte levetid i atmosfæren vil et konstant nivå av metanutslipp ikke bidra nevneverdig til global oppvarming. En sakte reduksjon i metanutslippene med 10 prosent over 30 år vil holde oppvarmingen fra metan konstant, mens en større reduksjon i metanutslippene vil på sin side kunne redusere oppvarmingen kraftig, ifølge forskning fra Oxford hvor også CICERO har bidratt.
Dette skiller seg fra for eksempel co₂, som er en gass som hoper seg opp i atmosfæren selv om vi kutter i utslippene. co₂ påvirker atmosfæren over lengre tid, og vil bidra til økt global temperatur selv etter tusen år. Dessuten påvirker utslipp også klimaet etter at alt er fjernet fra atmosfæren siden klimasystemet er tregt, blant annet fordi noe av restvarmen lagres i havet og slippes gradvis tilbake til atmosfæren gjennom lang tid
Forenklet kan man si at metanutslippet er en vedkubbe i peisen, mens CO2 er en panelovn som blir stående på året rundt. Hvis vi kaster en ny kubbe inn i peisen hver gang den den forrige er i ferd med å brenne ut, holder vi varmen konstant. Lar vi den brenne ut vil oppvarmingen forsvinne. Fjerner vi den, blir det kaldere.
Det som skjer i dag er imidlertid ingen av delene.
Nå kastes det stadig nye vedkubber inn i peisen, raskere enn de andre rekker å brenne ut. Samtidig skrur vi opp panelovnen litt hver dag.
Færre dyr vil gi mindre oppvarming
Hovedkilden til metanutslipp fra landbruket er drøvtyggere som sau og storfe.
- Globalt øker antallet drøvtyggere – og med dem også de totale utslippene fra disse dyrene. Det innebærer økte utslipp ikke bare av metan, men også karbondioksid og lystgass, sier CICERO-forsker Bob van Oort.
Regnestykket er enkelt: Hvis vi reduserer antall drøvtyggere globalt vil utslippene fra disse gå ned. Reduksjonen vil gi en rask og nedkjølende effekt på grunn av kuttene i utslipp av metan. Samtidig gir det også en mer langvarig effekt, siden vi samtidig kutter i utslippene av karbondioksid og lystgass, og hindrer disse i å hope seg opp i atmosfæren
Norge slipper ikke unna
I Norge gikk metanutslippene fra drøvtyggere ned mellom 1990 og 2011. Nå ser vi at utslippene er på vei opp igjen med en årlig økning på 1 prosent siden 2011. Men relativt beskjedne svingninger i utslipp til tross, Norge kan ikke løpe fra sitt historiske ansvar.
Norge har bidratt til klimaendringer med et høyt antall drøvtyggere over lengre tid. Antallet bestemmes av forbruk, etterspørsel og reguleringer. Vi må også huske at drøvtyggere, i tillegg til å være en kilde til metanutslipp, også er forbundet med mye større utslipp av karbondioksid og lystgass enn andre typer dyr.
Dype og raske kutt er nødvendig, derfor må flere tiltak gjennomføres samtidig – i Norge og i verden.
- Ved å redusere utslipp av både metan og andre klimagasser, kan vi begrense oppvarmingen. Her har landbruket et stort og viktig potensial til å bidra, sier Bob van Oort.
- Blant de mest effektive tiltakene innenfor matsystemet er mindre produksjon og konsum av kjøtt fra storfe og småfe, kombinert med redusert matsvinn. Effektivisering i landbruket hjelper også; ved å produsere samme mengde kjøtt fra drøvtyggere over kortere tid kan vi redusere antall dyr og dermed utslipp av metangass, forklarer han.
Uansett hva som gjøres i landbruket må dette gjøres parallelt med flere andre tiltak, på tvers av sektorer, mens vi finner måter å fange karbondioksid fra atmosfæren - som er nødvendig hvis vi skal begrense oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader.
Hvis landbruket klarer å bidra til å kutte utslipp fra drøvtyggere, vil metankutt kjøle ned verden, og vi vinner litt tid til å forske på ikke-eksisterende og uprøvde negative utslippsteknologier for å unngå dramatiske klimaendringer.
Referanser
- Climate metrics for ruminant livestock, Oxford Martin Programme on Climate Pollutants
- Myhre, G., D. Shindell, F.-M. Bréon, W. Collins, J. Fuglestvedt, J. Huang, D. Koch, J.-F. Lamarque, D. Lee, B. Mendoza, T. Nakajima, A. Robock, G. Stephens, T. Takemura and H. Zhang, 2013: Anthropogenic and Natural Radiative Forcing. In: Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Stocker, T.F., D. Qin, G.-K. Plattner, M. Tignor, S.K. Allen, J. Boschung, A. Nauels, Y. Xia, V. Bex and P.M. Midgley (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA.