Bilde mangler beskrivelse

Lange perioder med høye temperaturer får konsekvenser for artene som lever i og ved havet. Foto: iStock / DieterMeyrl

Varme hav og dystre utsikter

Aldri før har vi sett så høye temperaturer i havet som i sommer. Det kan få store konsekvenser for dyre- og plantelivet.

Temperaturmålinger av havene startet i 1850, og vi har aldri sett så høye temperaturer som i sommer. Både april, mai, juni og juli satte den globale havtemperaturen varmerekorder. Ekstra ekstremt har det vært i Nord-Atlanteren, hvor det har vært fem grader varmere enn normalt.

– Spesielt ille er dette for arter som ikke kan flytte på seg, som sjøgress, muslinger og koraller. Det meste som lever i havet tåler at det er varmt en stund, men det blir kritisk når det varer over tid, sier CICERO-forsker og meteorolog, Camilla Stjern.

Dør det masse alger får det konsekvenser for fisken, som igjen får konsekvenser for sjøfugl.

– Situasjonen i Nord-Atlanteren er helt ny. Blir varmen sittende for lenge kan vi få se en massedød. Artene i havene blir sterkt påvirket av situasjonen, de er ikke vant til så høye temperaturer, sier Stjern. Hun presiserer at de artene som kan leve dypere ned, gjør det. Andre flytter seg nordover til kjøligere steder.

– Men de sørligste lakseoppdrettsanleggene vil nok slite litt, for de er jo låst fast der de er, sier Stjern.

Sammenfallende faktorer

Den generelle globale oppvarmingen er årsak til situasjonen vi har sett i sommer.

– Selvsagt er en det en naturlig variabilitet fra år til år, men det som vi oppfattet som en sommer med ekstrem varme for bare få tiår siden blir sett på som helt normalt i dag. Når klimaet generelt blir varmere, vil de naturlige svingningene på toppen kunne gi temperaturer som er helt på grensen av hva artene i havet er tilpasset, forklarer Stjern.

Én slik naturlig svingning er El Nino, som i år er i en sterk positiv fase og har vært med på å heve temperaturene i havene de siste månedene. Noen mener dessuten at en medvirkende faktor er at det i 2020 ble innført nye regler for drivstoff på skip, de fikk ikke lenger slippe ut sulfat. Selv om sulfat er forurensende partikler, så reflekterer de sollys og kjøler ned havoverflaten. Etter 2020, da forbudet kom, kan det ha bidratt til litt ekstra oppvarming i havene.

Stjern understreker at forklaringen til årets maritime hetebølge er mangefaset.

- Selv Sahara kan ha bidratt – vinder fra Sahara tar med seg støv nordover, og dette støvet kjøler også ned havene. I år har det imidlertid vært færre slike vinder. Det er altså flere faktorer her som sammen får uheldige konsekvenser, på toppen av den globale oppvarmingen, sier Stjern.

Varmt vann utvider seg

Det at havene varmes opp, er en av to viktige årsaker til at havnivået stiger. Det skjer når klimaet generelt blir varmere, og is som ligger på land, slik som isbreer, smelter og renner ut i havet. Men når havene blir varmere vil det varmere vannet utvide seg og ta opp mer plass enn kaldt vann, slik at det stiger.

– Globalt har havet steget med 22 cm siden 1900. Det høres ikke enormt ut, men mange steder spiller hver cm inn. Dessuten ser vi at stigningen akselererer. Frem til 1970 økte havet med 1,3 mm i året. Siden 2006 har det økt med 3,7 mm i året, sier Stjern. Hun vet ikke hvordan det vil utvikle seg videre, men er sikker på at havene vil fortsette å stige. Varme hav får også konsekvenser på land.

– Det vi vet er at varmere hav også påvirker varmen på land. Vanligvis har vi vinder som blåser over kjølig hav, men når det blåser over varmere hav, vil det påvirke landtemperaturene også. Havstrømmene som går nordover har med seg varmere vann enn de pleier å ha med seg, så det kommer vi til å se på havisutbredelsen i Arktis etter sommeren, sier Stjern. Hun slår dystert fast at hetebølger som de vi har sett i sommer, vil vi se mer av fremover.

Les også Det dype, varme blå

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev