Klimapolitikk i Norge

Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?"

Teknologi er ikke noe som bare oppstår av seg selv, og som løser alle mulige problemer. Politikk og teknologi henger tett sammen, og med dette følger konflikter, politiske veivalg og sosiale prosesser.

Spennet er stort mellom by og bygd og ulike velgergrupper. CICEROs årlige klimaundersøkelse viser oss tendensene før høstens valg.

Vi har hørt med politiske redaktører og kommentatorer i nord, sør og vest - om hvilke klima- og miljøsaker som skaper mest engasjement i regionen deres foran årets valg. Hvordan vi skal behandle urørt natur, seiler opp som en fellesnevner. 

Over hele landet spretter det opp klimatiltak som høster både priser og stor begeistring. Vi sjekker innom tre kommuner som har satt fart i klimaarbeidet sitt. 

Kvotesystemet er komplisert. Det snakkes om CBAM, frivillige kvoter, EUs kvotesystem og karbonlekkasje. Historien har gitt oss mange vedtak og flere runder. Vi rydder opp og gjør deg klokere.

I dag ses det på som en selvfølge at disse debattene er tett knyttet sammen, men slik har det ikke alltid vært. Denne utviklingen ser Bård Lahn på i sin doktorgradsavhandling.

Regjeringens klimaplan inneholder nye og gode grep, men for få utslippskutt. Les CICERO-forskeres kommentarer til neste års statsbudsjett.

Klimaregelverket er en sentral del av EUs grønne giv og klima- og energipakken ‘Fit for 55’. En 2021-rapport fra CICERO med flere analyserte Europakommisjonens foreslåtte endringer av klimaregelverket og mulige implikasjoner for Norge. Denne nye rapporten ser på hvordan Ministerrådet og Europaparlamentet  har behandlet forslagene i løpet av juni og juli 2022, og oppdaterer 2021-analysen. Rapporten vurderer også hvordan krigen i Ukraina og EUs «REPowerEU»-melding påvirker forslagene.

Økte kjøttpriser, bompenger og co₂-avgift. Det er noen av de klimapolitiske tiltakene som høster mest motstand hos folket. CICERO-forskning går under huden på hva folket aksepterer minst og mest.