Fem ting vi vet at vi ikke vet

Vi observerer raske endringer i Arktis, men omfanget av konsekvensene vet vi lite om. Her er fem ting vi vet at vi ikke vet. 

Publiseringsdato
17.11.2019

Men først, en liten presisering: Å avdekke kunnskapshull er blant forskningens og vitenskapens fremste oppgaver. En naturlig følge av å finne svar er at nye spørsmål dukker opp. 

Vi ser at temperaturen i Arktis stiger og vi observerer at havisen reagerer på denne temperaturendringen. Samtidig vet vi ikke nødvendigvis hvor fort endringene i Arktis skjer, eller hva de vidtrekkende konsekvensene er. Dette betyr ikke at vi famler i blinde, og at hva som helst kan skje.

Naturen følger visse fysiske spilleregler, som at havet ekspanderer, is smelter og permafrost tiner når temperaturen øker. 

Hvis du trekker ut kontakten fra fryseren når du drar på ferie, har du en viss anelse om hva som vil skje mens du er borte. Selv om du ikke vet nøyaktig hva som skjer når eller hva som fortsatt kan reddes når du setter inn kontakten igjen.

Som May Britt Andersen sier, «det er mye vi skjønner, men lite vi veit».

1. Vi vet lite om hvor fort Grønlandsisen smelter

Grønlandsisen smelter både fra toppen og fra sidene, det vil si overflatesmelting og ved at breene kalver. Prosessene er imidlertid vanskelige å forstå, og dermed vanskelig å modellere. Dermed er det vanskelig å vite sikkert hvordan Grønlandsisen reagerer på framtidig oppvarming, og følgelig hvor mye den vil bidra til havnivåstigning. 

2. Vi vet ikke om smeltingen av Grønlandsisen har nådd et "tippepunkt"

Tippepunkt vil si det punktet det virkelig begynner å gå nedoverbakke, og det er ingen vei tilbake.  Hvis Grønlandsisen smelter mer i varme perioder, enn den fryser til i kalde - så kan det bety at smeltingen er irreversibel og vil bidra til havnivåstigning i tusenvis av år. Forskerne er ikke enige om når et sånt tippepunkt eventuelt nås, eller hvorvidt vi er der allerede. 

3. Vi vet lite om hvor mye tinende permafrost vil bidra til temperaturøkningen

Permafrost vil si at bakken aldri tiner. Den er frossen, sommer som vinter. En femtedel av den nordlige halvkule består at permafrost. Med global oppvarming er det ventet at mye av denne permafrosten vil tine, og råtnende organisk materiale vil frigjøre klimagasser til atmosfæren. Effekten av disse utslippene er til nå ikke tatt med i IPCCs modeller. 

4. Vi vet lite om hvordan klimaendringene vil påvirke økosystemet i Arktis

Varmere hav fører til isfrie fjorder og levelige kår for nye dyre- og fiskearter i Arktis. Vi vet lite om hvem som blir vinnere og tapere i et mildere Arktis. 

5. Vi vet lite om hvordan et varmere hav vil påvirke fiskeressursene 

Nord-Atlanteren er blant de rikeste fiskerisonene i verden, og fiske er en viktig del av økonomien og identiteten til flere av landene og regionene i Arktis. Hvilke økonomiske konskevenser vil det få hvis fiskestammene flytter på seg? 

(rekkefølgen på punktene er vilkårlig)