Hva skyldes høyrepopulistisk motstand mot klimapolitikk?
Hvorfor henger høyrepopulisme sammen med motstand mot klimapolitikk?
De siste årene har det vokst frem en tydelig protestbevegelse mot ulike klimatiltak, fremført av politiske partier, spesielt langs ytteraksene av det politiske landskapet. I forskningsprosjektet POPCLIM, ledet av CICERO, studeres forbindelsen mellom spesifikt høyrepopulisme og motstand mot klimapolitikk i flere land. Hva er egentlig årsaken til motstanden?
Er økonomisk sårbarhet eller ideologi utslagsgivende?
Forsker Håkon Sælen har sammen med Aaron M.McCright, ved Universitetet i Michigan State gjennomført en studie i Australia, Tyskland, Norge og USA som belyser dette. De ville se på om motstanden i hovedsak kan forklares med økonomiske strukturer i samfunnet, eller om den er ideologisk begrunnet.
Den strukturelle forklaringen legger vekt på økonomisk sårbarhet.
- Grupper som føler seg forbigått, som har tapt på globalisering og teknologiske endringer, frykter at klimapolitikk vil ramme dem ytterligere.
Den ideologiske forklaring legger vekt på at motstanden er drevet av høyrepopulistisk ideologi, det vil si nativisme (ekskluderende nasjonalisme) og anti-elitisme (populisme).
- Klimapolitikk blir sett på som en trussel mot nasjonal suverenitet og folkets interesser.
Hovedfunn – ideologi trumfer strukturelle forklaringer
I analysen får den ideologiske forklaringen klart mest støtte. Motstand mot klimapolitikk skyldes i stor grad høyrepopulistisk ideologi, mer enn økonomisk sårbarhet.
Strukturelle faktorer som utdanningsbakgrunn, hvorvidt man bor på landet eller i by, og om man er rammet av endringer i globale handel har noe påvirkning, men denne effekten er hovedsakelig indirekte via høyrepopulistisk ideologi.
En annen analyse støtter denne konklusjonen, ved å vise at ideologiske argumenter, som for eksempel «klimapolitikk truer nasjonal suverenitet», gir sterkere utslag enn det bekymringen for økonomiske konsekvenser gjør.
Av de to hoveddimensjonene i høyrepopulistisk ideologi, er nativisme en mye sterkere forklaringsfaktor enn populisme (anti-elitisme) for å forklare motstand mot klimapolitikk. Koblingene mellom nativisme og klimamotstand gjenspeiles i avvisning av transnasjonalt ansvar (at utslipp i eget land har effekter i andre land) og frykt for at internasjonalt klimasamarbeid fører til tap av nasjonal selvbestemmelse.
Metode
Metoden som er brukt for å gjennomføre studiet er en spørreundersøkelse gjennomført i Australia, Tyskland, Norge og USA med 3 530 respondenter.
Spørreundersøkelsen måler nativistiske og populistiske holdninger, holdninger til klimapolitikk, økonomisk sårbarhet, bekymring for strukturelle endringer og ideologiske argumenter mot klimapolitikk.
Videre er det gjort analyser med strukturelle ligningsmodeller (SEM) for å teste direkte og indirekte effekter.
Veien videre
- Økonomisk kompensasjon og omstillingstiltak kan hjelpe noe for å redusere motstand mot klimapolitikk.
- Kommunikasjon som viser at eliter lytter til «vanlige folk» kan dempe motstand hos populister. Nativisme er vanskeligere å imøtekomme gjennom utforming eller kommunikasjon av klimapolitikk.