Bilde mangler beskrivelse

To menn slåss mot en skogbrann i Ortakent-Bodrum i Tyrkia. Mer tørke og flere skogbranner er blant konsekvensene av klimaendringene. Foto: Istockphoto

Kraftig temperaturhopp i september

Med stor sannsynlighet vil 2023 bli det varmeste året som er målt siden værmålingene startet rundt 1850.

Forskningsleder Gunnar Myhre ved CICERO viser fram en graf som har fått spesielt mye oppmerksomhet de siste månedene. Grafen viser daglig gjennomsnittlig lufttemperatur i verden, fra 1979 til i dag, fra en værvarslingsmodell som bruker observasjoner fra satellitter og værstasjoner over hele verden. Buen på bildet viser årssyklusen slik vi kjenner den med kaldere temperaturer i vintermånedene og varmere om våren og sommeren. Hvert eneste tiår har gjennomsnittstemperaturene økt jevnt og trutt, men kurven for 2023 er likevel i en kategori for seg selv.

Vil forstå hva som skjer

I 2023 har temperaturene ligget solid over både fjoråret og alle tidligere år, og i september skjedde det enda et hopp.

– For naturvitenskapelige forskere er det viktig å forstå den utviklingen vi er på vei inn i. Vi har ikke hele svaret, og vi må bidra med forskning som kan fylle ut bildet og gjøre at vi forstår det som skjer, sier Myhre.

Gjennomsnittstemperaturen i september i år var 16,38 grader Ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus. Det er 0,5 grader mer enn forrige rekordvarme september i 2020, og nesten en hel grad (0,93 grader) mer enn snittet for september i perioden 1991 til 2020. Også resten av sommermånedene i år har vært rekordvarme og Myhre anslår at 2023 med stor sannsynlighet vil være det varmeste året som har vært målt siden temperaturmålingene startet rundt 1850.

– Dette gjør inntrykk både på oss og på forskerkolleger. Vi har ikke sett et slikt hopp i temperaturøkning før. Andre forskere bruker nok sterkere ord enn meg, men dette er sjokkartet. Vi føler et ansvar for å si ifra om at nå skjer det noe, sier Myhre.

Luftforurensning

Menneskelige utslipp av klimagasser til atmosfæren er hovedforklaringen på global oppvarming, men også når dette er tatt høyde for er den raske temperaturøkningen i 2023 spesiell. Klimaforskere retter oppmerksomheten mot fenomener som kan være med på å forklare utviklingen. Værfenomenet el Niño, som startet rekordtidlig i år, kan være en del av forklaringen, det samme kan det undersjøiske vulkanutbruddet utenfor Tonga i fjor som sendte store mengder vanndamp opp i atmosfæren.

Myhre peker på betydningen av partikler fra luftforurensning som klimaforskere over hele verden nå jobber med. Det har vært en generell nedgang av disse partiklene i over et tiår.

– Noe av det vi ser på, er betydningen av luftforurensning, blant annet fra lasteskip. Fra 2020 kom det nye bestemmelser som gjør at skip kan slippe ut mindre svoveldioksid (SO2) og dette kommer på toppen av den generelle nedgangen. Når det er mindre svovel i eksosen fra skip, blir det også mindre aerosoler. Det kan ha en betydning fordi aerosolene virker avkjølende og gjør at mer av solstrålene blir reflektert tilbake. Vi trenger kunnskap for å kunne avgjøre bedre hvor stor klimaeffekten av aerosoler er, akkurat nå er det noe av det som er mest usikkert i klimavitenskapen, sier Myhre og fortsetter:

– Dette ser både vi og klimaforskere over hele verden nærmere på nå. Vi studerer også jordas energibalanse på toppen av atmosfæren og sammenlikner med satellittdata.

Kan komme flere overraskelser

Ifølge FNs klimapanel, IPCC, er det mer enn 50 prosent sjanse for at global temperaturøkning vil nå eller overstige 1,5 grader Celsius mellom 2021 og 2040. Verdens land er blitt enige gjennom Paris-avtalen om å holde temperaturøkningen under 2 grader, helst ned mot 1,5 grader. Å lykkes med det, krever at globale co₂-utslipp halveres innen 2030 og når netto null i 2050. Foreløpig er verden ikke i rute, og globale co₂-utslipp fortsetter å øke.

– Vil det komme flere overraskelser?

– Helt sikkert. Vi trenger ikke gå lengre tilbake enn en drøy måned, da deler av Hellas fikk flere års nedbørmengde i løpet av kun et par dager. Hvor og når nye overraskelser vi dukke opp er særdeles vanskelig å forutsi., sier Myhre.