Heat wave over fields Photo: Martin Vysoudil / Unsplash
Utslippene må kuttes enda mer for å holde global oppvarming under 2 grader
Satellittmålinger viser at klimamodeller som gir liten oppvarming ved økning i drivhusgasser, har en urealistisk respons på oppvarmingen som har vært siden 2001, viser en ny studie publisert i Science. Dermed må det kuttes enda mer i utslipp av drivhusgasser enn tidligere antatt for å begrense global oppvarming til under 2 grader
Økning i drivhusgasser, særlig CO₂, fører til at jorda blir varmere. Men akkurat hvor mye varmere, har forskere vært usikre på i mange tiår. Den største usikkerheten handler om hvordan skyene vil endre seg når klimaet blir varmere. Skyer er kompliserte og kan både forsterke oppvarmingen fra drivhusgasser og motvirke oppvarmingen. I et stabilt klima sender jorda like mye energi ut i verdensrommet som den får fra sola. Men når vi slipper ut mer drivhusgasser, blir denne balansen forstyrret. Det ser vi tydelig i satellittmålinger siden 2001, som viser store endringer i både solstrålingen som blir absorbert av jorda og varmestrålingen fra jorda. Et viktig verktøy for å forstå oppvarmingen fra drivhusgasser er klimamodeller. Disse klimamodellene har et ganske stort spenn i hvor stor grad jorda varmes opp ved en gitt økning i drivhusgasser.
En ny studie publisert i Science viser at klimamodeller som gir en lav oppvarming fra økning i drivhusgasser, ikke stemmer med satellittmålingene. Dette betyr at vi må kutte utslippene av drivhusgasser enda mer for å ha en sjanse til å holde den globale oppvarmingen under 2 grader.
Klimafølsomhet: Den vanligste måten å undersøke hvor stor oppvarming drivhusgasser forårsaker, er å se på hvor mye temperaturen øker ved en dobling av CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren. I tillegg til den direkte oppvarmingen fra CO₂, skjer det også endringer som følge av økt temperatur – såkalte tilbakekoblinger. Dette inkluderer blant annet smelting av snø og is, økt vanndamp i atmosfæren, og endringer i skydekket. Spesielt endringene i skyer bidrar til stor usikkerhet i hvor følsomt klimasystemet er for økning i drivhusgasser.
Den siste klimarapporten fra FN (IPCC) i 2021 anslår at den mest sannsynlige klimafølsomheten er 3 °C. Det er svært sannsynlig at den ligger mellom 2 og 5 °C, og sannsynlig at den ligger mellom 2,5 og 4 °C. Disse estimatene bygger på resultater fra klimamodeller, teoretisk forståelse, studier av tidligere klimaendringer (som istider og varmeperioder), samt observasjoner fra perioden etter 1850.
Science-studiet: CERES-satellitten måler ubalansen mellom hvor mye solstråling jorda absorberer og hvor mye varmestråling (langbølget stråling) som sendes ut igjen. Dataene viser en markant økning i absorbert solstråling. Dette skyldes blant annet mindre snø og is, men også endringer i skydekket spiller en viktig rolle. Samtidig har utstrålingen av varme fra jorda økt, som følge av høyere temperaturer.
Satellittmålingene er blitt sammenlignet med resultater fra 37 klimamodeller. Studien viser en tydelig sammenheng mellom klimafølsomhet og forholdet mellom økt absorbert solstråling og økt varmestråling fra jorda. Klimamodellene med lav klimafølsomhet viser små endringer, og klarer i mindre grad å gjenskape det som måles fra satellittdataene. Dette viser at resultater fra klimamodeller med lav klimafølsomhet må brukes med forsiktighet i projeksjoner av fremtidige klimaendringer.
Modeller med klimafølsomhet lavere enn 2,9 °C viser betydelig mindre økning i absorbert solstråling enn det som måles av CERES. For modeller med klimafølsomhet lavere enn 2,5 °C er det ikke mulig å gjenskape satellittobservasjonene – selv når man også tar hensyn til muligheten for at modellene undervurderer effekten av reduserte utslipp av forurensende partikler. Dette viser hvor viktige satellittdata, spesielt CERES-data (https://ceres.larc.nasa.gov/), er for å overvåke og forstå dagens klimaendringer.
Full artikkel her