CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
bønder i nord-norge er tilpasningsdyktige og værharde, men kan havne i en skvis mellom klimaendringer og klimapolitikk. Foto: eilif ursin reed.

bønder i nord-norge er tilpasningsdyktige og værharde, men kan havne i en skvis mellom klimaendringer og klimapolitikk. Foto: eilif ursin reed.

Bønder i skvis mellom politikk og klima

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 26.06.2015

Bønder i Nord-Norge føler seg mer utsatt for konsekvensene av klimapolitikk enn av konsekvensene av klimaendringer. Det de burde bekymre seg for er kombinasjonen av de to.

Bønder i Nord-Norge har alltid måttet tilpasse seg skiftende vær og vind, og har følgelig stor tro på sin egen kapasitet til å tilpasse seg framtidige klimaendringer. De tror at klimaendringene vil slå ut positivt for dem, og de opplever at klimaendringene gir flere muligheter enn utfordringer.

– De er mer urolige for hvordan framtidig klimapolitikk vil påvirke driften deres. Næringen må i framtiden tilpasse seg både klimaendringer og klimapolitikk, sier professor Grete Hovelsrud fra Nordlandsforskning.

På grunn av noen nordnorske særegenheter i landbrukssektoren vil klimatilpasning bli ekstra utfordrende for bønder i Nord-Norge. Stikkordene er leiejord, nedbør, myr og drivstoff.

– Det finnes eksempler på bønder som må tilbakelegge 500 kilometer dersom de skal innom alle jordene sine

grete hovelsrud, nordlandsforskning

Stor andel leiejord

Jordbruket i Nord Norge er i større grad enn ellers i landet preget av at bønder ikke bare eier jorda de dyrker, men også leier fra andre bønder. Det innebærer at jordene deres ofte ligger spredt over større områder.

– Det finnes eksempler på bønder som må tilbakelegge 500 kilometer dersom de skal innom alle jordene sine, sier Hovelsrud.

Transportbehovet og dermed også drivstofforbruket er med andre ord høyere for mange bønder i Nord Norge enn for bønder andre steder i landet. Dermed rammes de også kraftigere av økninger i klimaavgifter på diesel.

Økt nedbør

Lange avstander krever kraftigere kjøretøy. Store og tunge kjøretøy på vasstrukne jorder er en uheldig kombinasjon. Med klimaendringene forventes det mer nedbør, tidligere tineperioder og kortere perioder med frost. Det gjør jorda mer sårbar for stort maskineri. Tunge maskiner i vasstrukken jord fører i visse perioder til såkalt jordpakking, hvor strukturen i jorda knuses under traktorhjula. Resultatet er at jorda kan bli mindre næringsrik, dermed kan avlingene bli mindre og følgelig gi bonden mindre inntekter.

Forbud mot omgjøring av myrjord

I Nord Norge har man i større grad enn ellers i landet omgjort myr til jordbruksareal. Opptil 15 prosent av landbruksarealet i Nord Norge er tidligere myrjord, mot rundt syv prosent ellers i landet. Denne praksisen har til nå ført til bedre utnyttelse av landskapet til jordbruk, og større produksjon i Nord.

Et effektivt tiltak, men også et tiltak som vil ramme bønder i Nord Norge kraftigere enn ellers i landet

grete hovelsrud, nordlandsforskning

Samtidig er dette en praksis som fører til store utslipp av klimagassen metan. Ved omdanning av myrjord til dyrket mark frigjøres metan til atmosfæren, som igjen bidrar til global oppvarming. Som klimagass er metan over 20 ganger mer oppvarmende enn karbondioksid, men med langt kortere levetid i atmosfæren.

For å kutte i nasjonale utslipp, må utslippene fra alle sektorer ned, også fra landbrukssektoren. Et tiltak som har blitt foreslått er å forby omgjøringen av myrjord til jordbruk.

– Dette er et effektivt tiltak, men også et tiltak som vil ramme bønder i Nord Norge kraftigere enn ellers i landet, ettersom potensiell ny jord i denne regionen i større grad er basert på omgjøring av myrjord til jordbruksjord, sier Hovelsrud.

Rammes dobbelt

Bønder i Nord Norge rammes dermed dobbelt, av både klimaendringene og av politikken som skal begrense de samme endringene.

– Det er et paradoks at de mest tilpasningsdyktige bøndene i landet, de som er vant med å få maksimalt ut av jorda i et krevende klima, kan komme til å bli blant dem som rammes hardest, i en periode og i en region hvor det er ventet at vekstsesongen vil bli lengre, sier Hovelsrud.

Kombinasjonen landbruks-, transport- og klimapolitikk kan ende med å begrense bøndenes muligheter for å drive jordbruk i landsdelen i framtiden, til tross for at det er et nasjonalt mål at landbruksproduksjonen skal opp.

– De kan ende opp med å verken ha råd til drivstoff eller få anledning til å utvide jordbruksareal, samtidig som det ikke legges til rette for at de skal kunne tilpasse seg de mulighetene og utfordringene som vil komme med et endret klima, sier Hovelsrud.