CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
for ca. 4,5 millioner år siden var Beringstredet nord for Grønland åpent, viser ny forskning. Foto: NASA Goddard Space Flight Center @ flickr

for ca. 4,5 millioner år siden var Beringstredet nord for Grønland åpent, viser ny forskning. Foto: NASA Goddard Space Flight Center @ flickr

Dagens havstrømmer blir til

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 26.01.2016

Mens Norge er varmt, er Grønland kaldt. Det sørger havstrømmene for. Nå viser det seg at utviklingen av dette mønsteret begynte allerede 4.5 millioner år tilbake.

Norge ligger høyt mot nord, men har et mildt klima. Tar vi breddegraden ved Bergen og Oslo og flytter oss mot vest, tvers over Atlanterhavet, kommer vi til sørspissen av Grønland. Her er klimaet noe ganske annet, med middeltemperatur på bare 5 °C i juli og august. Til sammenligning er gjennomsnittstemperaturen i juli 14 °C i Bergen og 16 °C i Oslo.

Forskjellen ligger i havstrømmene. Som vi vet, kan vi takke Golfstrømmens forlengelse inn i Norskehavet for varmt vann som strømmer nordover langs Skandinavia. For Grønland sin del, går en kald havstrøm sørover langs østkysten. Denne strømmen transporterer ut store deler av sjøisen fra Arktis, og bidrar til lave temperaturer på Grønland.  

I figuren ser vi hvordan havstrømmene i De nordiske hav trolig endret seg før og etter 4,5 millioner år siden. Før dette tidspunktet var det en passasje mellom de amerikanske kontinentene. Man regner med at når denne passasjen begynte å lukke seg, strømte mer vann inn i Arktis gjennom Beringstredet fra Stillehavet. Figur: Stijn De Schepper, Uni Research og Bjerknessenteret

Endring av havstrømmer

Tidligere har man antatt at overflaten av verdenshavene gradvis begynte å nedkjøles for fire millioner år siden. Nå viser det seg at De nordiske hav kan ha begynt denne nedkjølingen allerede 500.000 år tidligere.

En studie som ble publisert i Nature Communications i høst, viser at for rundt 4,5 millioner år siden kaldt og ferskt vann fra Stillehavet strømmer inn i det Arktiske hav og videre sørover langs Øst-Grønland inn i De nordiske hav. Det er da vi først begynner å se temperatur- og sirkulasjonsmønsteret vi har i dag.

Bevisene for nedkjølingen av De nordiske hav og det endrede sirkulasjonsmønsteret kommer fra to sedimentkjerner fra Norskehavet og Islandhavet. Her har forskerne undersøkt mikroskopiske fossile planteplankton, nærmere bestemt cyster fra algetypen dinoflagellat. Man ser at denne algetypen gjennomgår fundamentale endringer rundt 4.5 millioner år siden i Norskehavet og i Islandshavet. På grunn av nedkjølingen av havets overflatetemperatur ser man både utryddelse av flere arter og en fundamental endring i artsammensettningen før rundt 4.5 million år siden. Nedkjølingen er sterkest i Islandhavet fordi kaldt og ferskt vann strømmer ut fra Arktis sørover langs Øst-Grønland der vi i dag finner den moderne Øst-Grønlandstrømmen.

 

Strømmen snur i Beringstredet

I tidligere studier har man funnet ulike kaldtvannsarter av sandskjell og bløtdyr på Island med opprinnelse fra Stillehavet, også disse tidsbestemt til omtrent 4,5 million år tilbake. Dette sammen med den nye studien av dinoflagellatcyster viser at De nordiske hav nedkjøles og at fremveksten av det moderne sirkulasjonsmønsteret i De nordiske hav kan knyttes til endringer i Beringstredet.

Før 4,5 million år siden strømmet vann hovedsakelig fra Arktis til Stillehavet, men etter dette tidspunktet blir strømmen reversert og strømmer fra Stillehavet og inn i Arktis, slik det gjør i dag. Mellom 4,8 og 4,2 millioner år siden begynte forbindelsen mellom Stillehavet og Det karibiske hav, kalt den sentralamerikanske passasjen, å lukke seg ved Panama. At strømmen i Beringstredet snur, er i sin tur sannsynligvis knyttet til denne lukkingen mellom de to amerikanske kontinentene.

Grønland blir isolert

I begynnelsen av Pliocen var iskappen på Grønland som sagt begrenset til fjellområdene. I dag sørger de kalde vannmassene langs kysten for at Grønland blir isolert fra varmen fra Golfstrømmens forlengelse inn i våre områder, og hjelper å holde temperaturen på Grønland nede. Den nye studien tyder på at nedkjølingen av De nordiske hav og etableringen av Øst-Grønlandstrømmen for omtrent 4.5 millioner år siden får en stor konsekvens for Grønland. Det kalde vannet hadde sannsynligvis en stor betydning for stabiliteten til det regionale klima på Grønland og kan ha vært viktig for at iskappen på Grønland ble bygget opp i sen Pliocen når CO2-nivået i atmosfæren sank videre.

Tidsepoken Pliocen

  • I Pliocen var det et varmt klima på jorden. Havnivå var mellom 10–40 meter høyere enn i dag. CO2-nivået i atmosfæren var også høyt, rundt 400 ppm. Det er verdt å nevne at vi i 2015 for første gang passerte 400 ppm i globalt gjennomsnitt. Til sammenligning var nivået av CO2 i atmosfæren før den industrielle revolusjon på 280 ppm.
  • Mens Pliocen er en tidsepoke mellom 5,3 – 2,6 millioner år tilbake, døde dinosaurene ut for 65 millioner år siden, i tidsepoken Cretaceous.
  • Lucy, det kjente funnet av i apemenneskeslekten Australopithecus levde i Etiopia for 3,2 millioner år siden - i Pliocen. Man regner at det moderne mennesket Homo Sapiens utviklet seg i Afrika for rundt 200 000 år siden.

 

Referanser

  • De Schepper, S., Schreck, M., Beck, K.M., Matthiessen, J., Fahl, K. & Mangerud. G.Early Pliocene onset of modern Nordic Seas circulation related to ocean gateway changes.