CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

En ekstrem framtid

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 22.03.2018

2017 ga oss ekstremvær,  nedbør og hetebølger. Klimaendringene er kommet for å bli. Vi unngår ikke at været oppfører seg mer ekstremt, men vi kan begrense konsekvensene av det, ifølge CICERO-forsker.  

Verdens meteorologiorganisasjon lanserte nylig sin årlige State of the Climate, hvor de oppsummerer året som gikk, mens European Academies Science Advisory Council lanserte en oppdatering på en rapport om ekstremvær i Europa. Innholdet i rapportene kan vel vanskelig klassifiseres som noe annet enn «dårlige nyheter».

State of the Climate: Extreme Weather and High Impacts

  • 2017 var ett av de tre varmeste årene som er registrert, og det varmeste som ikke er et El-Nino-år.
  • Siste femårsperiode er den varmeste femårsperioden siden målingene startet.
  • Havisen i Arktis hadde den minste vinterutbredelsen siden satellittmålingene startet.
  • Utbredelsen av havisen i Antarktis var rekordlav på sommeren og den nest laveste registrert for vinteren.
  • 30 prosent av verdens befolkning lever nå på steder hvor man kan forvente dødelige hetebølger minst 20 dager i året.
  • 2017 var året med de høyeste dokumenterte kostnadene forbundet med ekstremværhendelser.

European Academies Science Advisory Council: Extreme Weather Events in Europe

  • Det blir stadig flere ekstremværhendelser, med en spesielt skarp økning innen flom og nedbør.
  • Flom øker både i omfang og i antall i Europa.
  • Økning i antall registrerte flomskader henger sammen med teknologisk utvikling, som gjør at flere flommer ganske enkelt blir registrert, ifølge rapporten.
  • De økonomiske kostnadene ved flom blir stadig høyere.

Vi må håndtere ekstremvær

Begge rapportene peker på ekstremvær som spesielt utfordrende. WMO-rapporten viser til at World Economic Forum anser ekstremvær som blant de største truslene menneskeheten står overfor.

- Vi vil oppleve flere tilfeller av ekstrem nedbør og hetebølger i årene som kommer, bekrefter Jana Sillmann, ekspert på ekstremvær ved CICERO.

- Samtidig trenger ikke mer regn å bety mer flom. Det avhenger av hvor forberedte vi er, sier hun.

Sillmann leder et prosjekt ved CICERO hvor vi skal gjøre klimadata tilgjengelige og nyttige for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statkraft. Både NVE og Statkraft spiller en viktig rolle for både å varsle om flom og for å regulere vannstanden i vassdragene for å begrense flomskader.

Når vi ikke kan begrense framtidas regn, kan vi kanskje begrense framtidas flom?

– Klimaforskere sitter på store mengder data om framtidas klima i form av klimamodeller og statistikk, men disse dataene er ikke kompatible med beslutningsverktøyet de bruker hos for eksempel NVE og Statkraft. I TWEX-prosjektet (Translating Weather Extremes into the Future) skal vi prøve å «oversette» disse dataene til et språk som brukernes hydrologiske modeller forstår, sier Sillmann.