CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
En gammel mann hviler i varmen i Guimaraes, Portugal (foto: Unsplash)

En gammel mann hviler i varmen i Guimaraes, Portugal (foto: Unsplash)

En varmere verden vil gi folk mer helseproblemer

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 18.10.2018

Global oppvarming vil være svært negativt for folkehelsen ettersom varmere vær fører til mer luftforurensning og øker risikoen for utvikling av hjerte- og lungesykdommer, sier forskere.

Prisen på øl vil trolig stige etter at denne sommerens hetebølge svidde av humleavlinger over store deler av Europa, og dermed førte til at prisen på denne viktige ingrediensen i øl økte betraktelig, ifølge en rapport som nylig ble publisert av investeringsbanken Berenberg.

I løpet av de neste 80 årene vil ekstremtørke og hetebølger dessuten bli stadig mer vanlig, noe som vil kunne føre til at gjennomsnittsprisen på øl globalt sett dobles. Dette vil igjen resultere i en 16 prosents nedgang i ølforbruket på verdensbasis, viser en undersøkelse publisert 15. oktober av tidsskriftet Nature Plants.

Klimaendringer vil derfor kunne føre til at folk drikker mindre øl. Dessverre vil et varmere klima globalt sett ha få andre positive helseeffekter, ifølge forskere.

– Hetebølger kan ha store, negative effekter på folks helse, og jo mer langvarige og intense hetebølgene er, jo større blir helserisikoen, sier Kristin Aunan, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Dette fikk helsearbeidere over store deler av verden erfare nå i sommer, da tusenvis av mennesker med heterelaterte problemer som dehydrering, heteslag og hjerteproblemer oppsøkte legehjelp.

Året 2018 ligger an til å bli et av de varmeste noensinne, og årets sommer på den nordlige halvkule var preget av ekstremvarme, hetebølger og tørke, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

I store deler av Nord-Amerika, Europa, Nord-Afrika, Øst-Asia og Midtøsten var det i snitt 1-3 grader varmere enn normalt i perioden mellom mai og juli, ifølge WMO.

Eldre mennesker mest utsatt

Noen mennesker er mer utsatte enn andre når det gjelder å utvikle helseproblemer som en følge av veldig høye temperaturer, og de mest utsatte er eldre, barn og de med eksisterende sykdommer, ifølge Aunan.

– Antall mennesker i risikogruppen øker i takt med en aldrende befolkning i mange deler av verden, sier hun.

Faktorer slik som lav sosioøkonomisk status, dårlig boligstandard og sosial isolasjon er også forbundet med høyere risiko for å få problemer i varmen, legger hun til.

Flere skogbranner og mer luftforurensning

Risikoen for skogbrann øker i perioder med ekstremvarme og lite nedbør. I tillegg til feilslåtte avlinger i store deler av Europa, førte sommerens hetebølge også til nye skogbrannrekorder i Hellas, Norge og Sverige.

– Skogbranner fører til intens luftforurensning, og undersøkelser viser at partikkelforurensning (PM2.5) fra slike branner allerede har bidratt til økt dødelighet i Europa, sier Aunan.

Det er ventet at skogbranner vil forekomme oftere og bli mer intense i takt med at hetebølger blir mer vanlige. Dette betyr at i fremtiden vil stadig flere mennesker på verdensbasis bli utsatt for røyken fra disse brannene.

Varmt vær kan i seg selv også føre til luftveisproblemer fordi luftforurensning, særlig bakkenær ozon og partikkelforurensning, kan øke i befolkede områder på dager med høye temperaturer og lite vind, ifølge Aunan.

– Disse to formene for luftforurensning er spesielt helseskadelige, og kan føre til at folk utvikler hjerte- og lungesykdommer, forklarer Aunan.

Flere hjerterelaterte dødsfall

Flere dager på rad med svært høye temperaturer øker også risikoen for at folk kan dø av hjerteproblemer, ifølge Dan Atar, kardiolog ved Oslo Universitetssykehus. 

– Undersøkelser har vist at hetebølger er forbundet med en høyere forekomst av dødsfall forårsaket av hjerteproblemer, sier Atar.

Risikoen for å dø av hjerteproblemer øker ikke bare jo varmere det er, men også jo mer langvarig hetebølgen er, ifølge ham.

–  Forskning har vist at antall personer som dør av hjerte- og karsykdommer stiger med 16 prosent dersom gradestokken viser 32 grader i fem påfølgende dager, og øker til hele 28 prosent etter seks dager, sier Atar. 

Han poengterer likevel at det er flere som dør av hjerte- og karsykdommer – hovedsakelig slag og hjerteinfarkt – om vinteren, som en følge av kaldt vær, enn på grunn av varmt vær om sommeren.

Flere og varmere hetebølger i fremtiden

– Det er ventet at klimaendringer vil føre til flere varme somre som den vi opplevde i store deler av Europa i år, sier Nathalie Schaller, seniorforsker ved CICERO.

I prosjektet ClimateXL har hun og andre CICERO-forskere undersøkt sammenhengen mellom langvarige hetebølger og blokkerende høytrykk.

Blokkerende høytrykk er et meteorologisk fenomen som gjør at noen steder får samme type vær over lengre tid, og det kan føre til langvarig ekstremvarme om sommeren eller til bitende kulde over en lang periode om vinteren.

– Hetebølger om sommeren er ofte forbundet med vedvarende høytrykk som «blokkerer» veien for lavtrykksystemer. Dermed blir lavtrykksystemene, som pleier å føre til regn, liggende rundt høytrykket, forklarer Schaller.

– Nå i sommer lå et blokkerende høytrykk over Skandinavia og Storbritannia i flere uker, og det gjorde at tørt og varmt vær dominerte her. Samtidig opplevde Island en av sine kaldeste og våteste somre noensinne, fordi det lå under et av lavtrykksystemene som ble liggende rundt høytrykket, sier Schaller.

Blokkerende høytrykk vil føre til hetebølger også i fremtiden, og global oppvarmning vil gjøre at disse blir enda varmere, ifølge Jana Sillmann, forskningsleder ved CICERO.

– For å unngå ekstremt høye temperaturer og alvorlige konsekvenser for folks helse, må vi redusere våre drivhusgassutslipp og forberede oss på fremtidige varme somre, for eksempel ved hjelp av bedre tilpasningstiltak og systemer for tidlig varsling, sier Sillmann.

Publikasjoner

Våre prosjekter