CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Johan sverdrup på utsirahøyden er det de eneste plattformene som i dag mottar strøm fra land. Foto: Equinor

Johan sverdrup på utsirahøyden er det de eneste plattformene som i dag mottar strøm fra land. Foto: Equinor

Er det lurt å elektrifisere oljeplattformene?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 15.03.2022

Høye strømpriser har aktualisert debatten om elektrifisering av sokkelen. Kritikerne hevder det finnes bedre måter å bruke norsk vannkraft på. Men det finnes likevel grunner til å gjennomføre et av Norges mest ambisiøse klimatiltak.

Redigert 16. mars, dato for behandling i Stortinget endret.

Den 29. mars skal Stortinget stemme over et forslag om å stanse planene om å knytte norske oljeplattformer til fastlandsnettet. Forslaget er fremmet av Fremskrittspartiet og har de siste ukene fått støtte fra enkeltpolitikere i blant annet Senterpartiet, Høyre, SV, MDG, og Rødt.

Plattformer på sokkelen trenger energi for å pumpe olje og gass opp fra flere hundre meters dyp, og til lys og varme for de som jobber der. Den energien kommer i dag fra gassturbiner som slipper ut CO2. Norske oljeplattformer står for 27 prosent av norske klimagassutslipp og disse utslippene har økt med 61 prosent siden 1990.

Regjeringen har forpliktet Norge til å kutte minst 50 prosent av utslippene innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå. Siden 1990 har Norge kun kuttet utslippene med nær 4 prosent. Våren 2020 vedtok Stortinget en skattepakke for petroleumsindustrien som blant annet forplikter denne til å redusere sine utslipp med 50 prosent av nivået i 2005. Da er det kun elektrifisering med kraft fra land som gir tilstrekkelige utslippsreduksjoner, hevder Norsk Olje- og gass.

Men er det riktig å gjøre det?

Ifølge CICERO-forsker og samfunnsøkonom Asbjørn Torvanger er svaret nei av tre grunner.

Usikker effekt

— Jeg har selv gjort beregninger av hvilken effekt elektrifisering til ha på utslippene og i europeisk sammenheng er effekten usikker. Vannkraften vi sender til sokkelen kunne vi i stedet ha eksportert til Europa hvor den kan gjøre stor nytte som balansekraft. Nå sender vi dem mer gass i stedet og vi vet ikke helt hva den blir brukt til. Erstatter gassen kullkraft, så går europeiske utslipp ned. Men blir gassen brukt til oppvarming av boliger, eller fortrenger utbygging av fornybar kraft, så kan utslippene ende opp med å øke.

Europa trenger såkalt balansekraft som forsyner strømnettet når andre fornybare kilder ikke produserer nok kraft. Kjernekraft og kullkraft og i noen grad gass- og vannkraft kan fungere som grunnproduksjon i el-systemet. Kull og kjernekraft kan ikke justeres på kort varsel og må hele tiden produsere elektrisitet, såkalt grunnproduksjon. På toppen av dette fyller vind- og solkraft (og noe vannkraft) på med elektrisitet. Så er det opp til gass- vannkraft (som begge lett kan justeres) å produsere nok til å dekke hele etterspørselen når andre kilder ikke produserer nok.

Torvangers andre poeng er at elektrifisering ikke bidrar til omstilling og utvikling av nye næringer i Norge.

— Det er lite innovasjon å hente fra å strekke kabler ut til plattformen e og jeg kjenner heller ikke til andre land hvor dette ville være mulig. Dermed kan vi ikke regne med å bygge noen eksportindustri rundt elektrifisering.

Han mener tvert imot kan elektrifisering forlenge oljeproduksjonen.

— Elektrifisering er veldig kortsiktig. Både olje og gass har begrenset levetid i et grønt perspektiv. Interessen av å fortsette med olje og gass vil styrkes dersom vi gjennomfører store investeringer i ny infrastruktur. Vi vil naturlig nok ha tilbake pengene. Vi kan delvis elektrifisere plattformene med havvind, men det blir veldig mye dyrere og kan ikke fullt ut erstatte kraft fra land, sier Torvanger.

Bedre å kjøpe kvoter

Det tredje poenget hans er at tiltaket er dyrt, både for skattebetalere og strømkunder.

— Elektrifisering av plattformene vil binde opp cirka ti prosent av norsk kraftproduksjon. I tillegg anslår ulike beregninger at kraftetterspørselen vil øke med 30 til 40 prosent. Da har vi ikke lenger et kraftoverskudd og prisen på elektrisitet vil stige for alle strømkunder. I tillegg kommer kostandene med å trekke kabler og oppgradere strømnettet på fastlandet. Den prislappen er cirka 50 milliarder litt avhengig av antall plattformer. På grunn av petroleumsskatten vil skattebetalerne måtte dekke 78 prosent av oljeselskapenes investeringskostnader, og alle norske strømbrukere vil måtte være med på å betale for den nødvendige opprustningen av nettet på land.

Alternativet, mener Torvanger, er å kjøpe kvoter gjennom det europeiske kvotehandelssystemet. Norge samarbeider med EU gjennom et felles kvotesystem der blant annet petroleumsindustrien inngår. Det betyr at Equinor og andre kan kjøpe kvoter fra andre bedrifter og land dersom dette er billigere enn å kutte egne utslipp. Han mener det både er mindre risikabelt for oss og vil ha en sikrere effekt på europeiske utslipp.

— Petroleumsindustrien faller inn under kvotesystemet og vi kan oppfylle våre forpliktelser ved å kjøpe kvoter. Da jobber vi på lag med europeisk politikk. Det er billigere å kjøpe kvoter enn å elektrifisere. Kostnaden ved elektrifisering er cirka 1.500 kroner per tonn CO2. Kvoteprisen har variert mellom 600 og 970 kroner den siste måneden. Dersom vi elektrifiserer har vi låst oss, da er kostnaden allerede tatt og den kan ikke reverseres. Dersom vi heller kjøper kvoter kan vi når som helst avslutte oljeproduksjon uten å tape penger.

Eneste tiltaket som monner

Men er det så enkelt? Elin Lerum Boasson, forsker ved CICERO og professor i statsvitenskap ved UiO, mener vi ikke kan stanse elektrifiseringen fordi det er dyrt eller vanskelig.

— Stortinget har forpliktet Norge til å halvere utslippene innen 2030. I tillegg vedtok Stortinget petroleumsskattepakken i 2020 som gir selskapene en skattefordel, men som samtidig pålegger dem å halvere sine utslipp. I tillegg har regjeringen lovet i sin egen plattform at Norge skal oppfylle sine forpliktelser uten å kjøpe kvoter. Norge vil ikke kunne innfri disse målene uten storsatsing på elektrifisering.

— Dersom skattepakken blir stående, norske forpliktelser og regjeringens ambisjoner om kutt hjemme skal oppfylles, da må vi enten elektrifisere plattformene eller legge dem ned. Det siste virker være helt uaktuelt. Tvert imot virker det som vi skal pumpe opp så mye som mulig. Dette gjør klimaomstillingen i Norge mye mer krevende, men når norske politikere har tatt dette valget så bør klimapolitikken planlegges ut ifra det.

Lerum Boasson mener Norge har for dårlig styring på klima- og energipolitikken.

Dårlig styring

— Dersom vi går bort fra elektrifisering og kjøper kvoter, så må vi tenke helt nytt i klimapolitikken. Vi kunne ha tatt en diskusjon om strategisk bruk av vannkraften, men det har vi ikke hatt. Det har ført til at vi i praksis har prioritert å bruke vannkraft på den gamle industrien og ikke utviklet noe nytt. Er norske politikere klare for å ta ansvaret når alle andre rike europeiske land kutter utslippene dramatisk, mens våre utslipp fortsetter å øke.

— At elektrifisering er dyrt har vi visst hele tiden. Hadde vi ikke vedtatt skattepakken, så kunne vi gått tilbake på det. Det er mangel på vilje til å ta klare politiske valg, og å drive med langsiktig klimastyring som gjør at vi står her.

— Elektrifisering av plattformene er ett av de få konkrete valgene vi har tatt. Vi må forholde oss til hva vi har bestemt og gjort før. Det er stort sett de samme politikerne som har vedtatt dette og som nå tviler, sier Lerum Boasson.

Vrient å få aksept

Har vi kommet så langt i beslutningene at det er for sent å snu? Ny modell for nettleie ble utsatt i tolvte time og reversering er blitt et fyndord i enkelte partier. Kommer folk til å akseptere at elektrifisering er «noe vi bare må gjøre»?

En årsak til at politikere tviler, har med folkelig støtte å gjøre i en tid da strømregningene er høye ifølge Merethe Dotterud Leiren, forskningsleder ved CICERO og statsviter.

Leiren har forsket på sosial aksept for klimatiltak og mener at Norge må oppfylle sine internasjonale forpliktelser og klimamål. Samtidig mener hun at det er vanskelig å se for seg at vi vil klare å gjennomføre den klimaomstillingen vi skal igjennom uten støtte i befolkningen.

— Disse plattformene skal være der i noen tiår til. Det er grunnen til at elektrifisering av dem er et klimatiltak. Men på sikt skal de fases ut. Det er vanskelig å få aksept for å investere milliarder i en sektor som skal fases ut, spesielt når det har med produksjon av olje og gass.

Selskapene må ta større ansvar

Erlend Hermansen, CICERO-forsker og samfunnsviter mener spørsmålet om elektrifisering ikke trenger å være enten eller.

— Fornybar kraft blir en knappere ressurs etter hvert som vi elektrifiserer stadig mer. Siden folkelig aksept for utbygging av ny fornybar energi er begrenset, og vi samtidig må verne mer natur, er det generelt fornuftig å bruke den fornybare kraften til å bygge opp det vi skal leve av i et samfunn med netto-null utslipp, ikke på det som skal avvikles. Det er et stort problem at petroleumsskatten i praksis legger 78 prosent av kostnadene på skattebetalerne. I tillegg betyr skattepakken fra 2020 at elektrifisering er på billigsalg ut 2022.

— Det kan likevel være rom for elektrifisering. Oljeselskapene kan selvsagt søke om dette i sine utbyggingsplaner slik at det kan bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Da går det an å for eksempel legge inn en forutsetning om at en viss andel av kraften må komme fra havvind som selskapene selv må ta kostnadene for å bygge ut. På den måte kan vi også få innovasjonseffekter innen havvind gjennom hjemmemarkeder, læring og volum.

— Oljeselskapene bør selv ta den økonomiske og politiske kostanden ved elektrifisering av sine egne installasjoner. Petroleumsskattesystemet bør revideres slik at det er mer i tråd med en verden som skal til netto-null utslipp. Norge har store klimaambisjoner og dårlig tid, og da må vi tørre å regulere hardt det vi vil ha inn og det det vi vil ha ut. Vi trenger en mye bredere debatt og politikk for hvordan vi skal omstille Norge til et samfunn med netto-null utslipp. Oljeselskapene har sterkere rygg til å bære kostnadene ved omstilling enn mange andre bransjer.

Representantforslaget er behandlet i Energi- og miljøkomiteen den 10. mars, komiteens merknader kan leses her: Komiteens merknader - stortinget.no