CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
nå har klimaforskere funnet ut det sigmund freud sa for hundre år siden: når folk får snakke fritt, kommer de med relevante betraktninger. illustrasjonsfoto: Heinrich-Böll-Stiftung @ flickr

nå har klimaforskere funnet ut det sigmund freud sa for hundre år siden: når folk får snakke fritt, kommer de med relevante betraktninger. illustrasjonsfoto: Heinrich-Böll-Stiftung @ flickr

Fritt formulert om klima

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 26.01.2016

Vi finner best ut hva folk flest tenker om klima ved å la dem bruke sine egne ord. Nå intervjuobjektene fikk formulere fritt, fant vi ut at den såkalte klimaskepsisen er mer nyansert enn tidligere antatt, skriver språk- og klimaforsker Kjersti Fløttum.

«Jeg blir skremt av å tenke på hvordan vi behandler jorden vi lever på og at vi ikke gjør større endringer raskere for å ta bedre vare på den.»

Flere nyanser

Sitatet over var ett av svarene vi fikk i en undersøkelse om holdninger til og meninger om klimaendringer gjennomført høsten 2013. Spørsmålet var formulert slik: «Hva tenker du når du hører eller leser ordet ‘klimaendring’?» Altså et åpent spørsmål hvor deltakerne kunne svar helt fritt – med sine egne ord – så kort eller så langt de ville. Resultatet ble et interessant materiale på 2115 svar.

Svarene gir oss en mer nyansert innsikt enn det man vanligvis får ved lukkede spørsmål med oppgitte svaralternativer hvor deltakerne skal velge ett. Et lukket spørsmål kan se slik ut: «Hvor bekymret er du for klimaendringer?», med svaralternativer på en skala fra «svært bekymret» til «ikke bekymret i det hele tatt».

I det fritt formulerte svaret ovenfor får vi ikke bare vite at deltakeren er bekymret («skremt»), men også noe om årsaken og om et mulig engasjement.

Vær, framtid og forbruk

Ved hjelp av et program for automatisk tekstanalyse kunne vi systematisere svarene i fire temabolker, som ga oss svar på hva nordmenn flest assosierer med «klimaendringer». Det hyppigst nevnte temaet var endringer i vær, som ustabilt, våtere og varmere vær. Issmelting ble også ofte nevnt. Dette gjelder altså i hovedsak de fysiske effektene av klimaendringer.

Det nest hyppigste temaet dreide seg om framtid, og særlig negative konsekvenser av klimaendringer. Mange pekte på farer og utfordringer og ga uttrykk for bekymring for kommende generasjoner: «Hva vil skje med barna og ev. barnebarna mine?»

Flere la stor vekt på de negative effektene av forbrukersamfunnet.

kjersti fløttum

Mens disse to temaene ikke overrasket oss noe særlig, var det tredje teamet noe vi ikke uten videre kunne forvente som en første assosiasjon med ordet «klimaendring». Det dreide seg nemlig om forbruk og pengeopptatthet. Flere la stor vekt på de negative effektene av forbrukersamfunnet, slik som i dette svaret:

«Tror at fordi vi og samfunnet er så fokusert på penger og avkastning, på å øke forbruk og nytelse, i stedet for å dele og tenke på videre generasjoner, klarer vi bare "litt" å tenke globalt. Og at katastrofer oftest rammer land og mennesker som allerede har mye å streve med, og lite å beskytte seg med. Men som kanskje likevel er gladere/mer fornøyde enn oss.» Gjennom dypere analyser av de to temaene framtid og forbruk ser vi at nordmenn flest er opptatte av, ikke bare de fysiske, men også de mer menneskelige og samfunnsmessige sidene ved klimautfordringene.

Ikke like skeptiske som før

Fjerde tema handlet om eksistensen av og eventuelt årsakene til klimaendringer. Her så vi spor av en klar endring i klimadebatten, fra det skarpe skillet mellom de som benekter og de som støtter at klimaendringer har noe med menneskelig påvirkning å gjøre til et mer nyansert syn:

«Er alt menneskeskapt? Jeg tror det er en blanding av natur og menneskeskapt, men i det minste noe er menneskeskapt, og vi må bruke føre var-prinsippet.»

Dette vurderte vi som et interessant funn i sammenligning med land som Storbritannia og USA hvor opinionen er mer polarisert enn i Norge.

Gir grunnlag for beslutninger

Svarene i undersøkelsen viser at klimaendringer assosieres med en rekke ulike fenomener, alt fra fysiske realiteter til subjektive holdninger, verdier og interesser. Vi får et godt bilde av hvordan klimadebatten kan påvirke og hvordan den blir tolket og gjengitt av folk i Norge.

Dette er viktig kunnskap som kan peke på hindringer, men også på muligheter for «klimaaksjon», kunnskap om hvordan folk kan være villige til å handle med mål om å redusere de mulige og mest dramatiske konsekvensene av klimaendringer. Undersøkelsen gir nye innspill til den kunnskapsbasen som trengs for å ta relevante avgjørelser om handling og tiltak.

Forklaringer og sammenhenger

For å forklare noen av funnene, sammenlignet vi svarene med alder og med hva deltakerne hadde svart på lukkede spørsmål om hvor bekymret de er for klimaendringene. Resultatene viste at de som er bekymret også legger mest vekt på framtid og konsekvenser i de åpne svarene.

Motsatt legger de som er mindre bekymret typisk mer vekt på årsak i sine åpne svar. Videre fant vi at det er en tendens blant de eldre til å assosiere klima med vær og issmelting (det er kanskje ikke så aktuelt for dem å tenke på framtiden?). De yngre deltakerne vektlegger derimot framtid og menneskelige eller samfunnsmessige forhold.

Gir et mer komplett bilde

Forskere har gjennomført en rekke ulike meningsundersøkelser om klimaendringer, både i Norge og i andre land. Ofte dreier det seg om lukkede spørsmål om for eksempel eksistensen av eller årsaker til klimaendringer med tilhørende svaralternativer som det skal krysses av ved.

Slike undersøkelser kan selvfølgelig gi nyttig kunnskap, men nytten er begrenset innenfor et sammensatt fenomen som klimaendringer. Det er vanskelig å sammenfatte det overveldende antall undertemaer som er knyttet til klimaendringer i noen få overordnede dimensjoner som kan gjengis som svaralternativer i en spørreundersøkelse.

Ved åpne spørsmål kan deltakerne derimot formulere fritt – kort eller langt – og innenfor sine egne forståelsesrammer, farget av egne interesser og verdier. Dette bidrar på en ny måte til et mer komplett bilde av hva folk er opptatt av og hva de mener er de største utfordringene ved klimaendringer.  

Undersøkelsen ble gjennomført av Norsk Medborgerpanel ved Universitetet i Bergen høsten 2013, i et samarbeid mellom LINGCLIM-prosjektet og Endre Tvinnereim ved Uni Rokkansenteret. Resultatene er publisert i Nature Climate Change.

Professor Kjersti Fløttum ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen, er leder av det tverrfaglige LINGCLIM-prosjektet om språkets rolle i klimadebatten.