CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
SISTe dag av COP 21 åpnes pariskomiteen av frankrikes President François Hollande, COP 21-President og frankrikes utenriksminister Laurent Fabius og FNs generalsekretær  Ban Ki-moon. foto:IISD/Kiara Worth

SISTe dag av COP 21 åpnes pariskomiteen av frankrikes President François Hollande, COP 21-President og frankrikes utenriksminister Laurent Fabius og FNs generalsekretær  Ban Ki-moon. foto:IISD/Kiara Worth

Global klimaavtale vedtatt i Paris

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 12.12.2015

Lørdag 12. desember vedtok verdens ledere en global avtale om å redusere utslipp av klimagasser og unngå at temperaturen øker mer enn 2°C.

- For første gang i historien har vi fått en global klimaavtale der alle land må sette seg klimamål. Dette gir et tydelig signal til politikere, næringsliv og investorer om at omstillingen til lavutslippssamfunnet starer nå, sier Kristin Halvorsen, direktør ved CICERO.

Avtalen skal begrense oppvarmingen til godt under 2 grader og landene skal jobbe for at temperaturøkningen ikke overskrider 1,5 grader.

Uklare utslippsmål

Nesten alle verdens land har i løpet av året satt seg klimamål og disse er meldt inn til FN. Dette har aldri skjedd før. Nå har man også sikret at disse målene må økes hvert femte år. For å nå togradersmålet må disse klimamålene bli mer ambisiøse.

- Det som er veldig positivt er at landene skal møtes hvert femte år for å gjøre opp en status om ambisjonene deres blir oppfylt fort nok. Dette skjer første gang i 2018, sier Kallbekken. Han er forskningsleder ved CICERO og direktør ved CICEP.

Disse reglene gjelder alle land, men det skal utvises fleksibilitet ut fra landenes ulike kapasitet. Et ekspertutvalg skal følge med på hva landene gjør, men de har ingen mulighet til å gjøre noe annet enn å si ifra hvis landene ikke følger opp det de har lovet.

En stor svakhet ved avtalen er at den ikke inneholder konkrete mål for utslippsreduksjoner mener Steffen Kallbekken.

- Avtalen sier ingenting om hvor mye og når klimagassutslippene skal kuttes. Ifølge FNs klimapanel må vi minst halvere dagens utslipp av CO2 innen 2050. I avtalen står det kun at utslippene må begynne å synke så raskt som mulig. I løpet av andre halvdel av århundret skal ikke utslippene av klimagasser være større enn opptakene. Dette er som å love å bli verdensmester på ski, men ikke ha en plan for å komme seg opp fra sofaen, sier Kallbekken.

Tap og skade

Rike land skal finansiere omstilling og tilpasning i fattige land med minst 100 milliarder dollar per år. Dette er bunnplanken. Man skal lage kortsiktige budsjetter som skal reforhandles med jevne mellomrom for å øke mengden finansiering. Avtalen åpner for at andre land også kan bidra på frivillig basis.

- 100 milliarder dollar kan ikke tas over lands statsbudsjett alene. Det er viktig at næringslivet stiller finansiering til rådighet, sier Halvorsen.

Lavtliggende øystater som blant annet Maldivene har vært opptatt av hva slags hjelp de kan regne med dersom klimaendringene forårsaker veldig store skader.

- Det er veldig viktig for u-land at tap og skade har fått en sentral plass i avtalen. Dette gir u-land rett til hjelp med å takle alvorlig klimaskade gjennom å sette opp beredskapssystemer, risikohåndtering og håndtere storskala endringer som for eksempel havnivåstigning. Men denne bestemmelsen åpner ikke for at land kan holde hverandre ansvarlige eller søke erstatning. Dette har vært et viktig prinsipp for blant annet EU og USA som ikke ønsker å pådra seg fremtidig erstatningsansvar av ukjent omfang.

Jobben starter mandag

Parisavtalen peker ut en klar retning: Det grønne skiftet vil komme.

- Dette er et svært viktig signal til alle som skal ta beslutninger framover. Det gjelder både nasjonale og lokale myndigheter og ikke minst næringslivet og de som skal foreta store og små investeringer framover. Fossil energi vil bli faset ut og fornybar vil overta, sier Kallbekken.

- Vi forventer at utslippsreduksjoner og nye muligheter for klimavennlige varer og tjenester nå vil stå høyt på dagsorden i alle næringer og bedrifter. Det er her framtidas løsninger og marked vil utvikle seg, sier Halvorsen.

- Det har vært en veldig positiv stemning i Paris som gir håp. Mange av nasjonene viste fram løsninger og det har aldri vært større representasjon fra næringsliv, byer og sivilsamfunn, sier Halvorsen som selv var tilstede i to uker.

God prosess

Frankrike har ledet denne prosessen på en ekstremt god måte. De har fått ros fra så godt som alle forhandlere.

Også nordmennene har gjort en veldig god jobb.

- Mitt inntrykk er at den norske forhandlingsdelegasjonen har vært tydelige og bidratt konstruktivt gjennom hele møtet. Spesielt på områdene finans og økt ambisjon over tid har de sikret gode formuleringer. Norge har hatt en større rolle enn vår størrelse skulle tilsi, sier Kallbekken.