CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
barn kjøler seg ned i Elmwood Park, Omaha, USA. Foto: Andrew Seaman/Unsplash

barn kjøler seg ned i Elmwood Park, Omaha, USA. Foto: Andrew Seaman/Unsplash

Hetebølgepraten

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 31.05.2018

Varmen har bitt seg fast i Norge. På tide med en hetebølgeprat med to av våre eksperter. 

Hvor vanlige er hetebølger i Europa?

Nathalie: Hetebølger er per definisjon sjeldne. I løpet av et år er det rundt 10 prosents sjanse for at de oppstår. Hetebølgen vi opplever i Norge akkurat nå er spesielt sjelden ettersom den oppstår i mai!

Er det noen steder hvor hetebølger føles verre enn andre?

Jana: Ja, på steder med høy luftfuktighet vil hetebølger føles kraftigere. Og i regioner hvor temperaturer allerede er ganske høye, som i tropene og i subtropiske strøk, vil grenseverdien for hva som er farlig varmt være nærmere for mennesker, planter og dyr.

Nathalie: Det er klart. Det er forskjell på hetebølger, det vi kaller en hetebølge i Norge kan være vanlig temperatur i Spania. Hetebølger i Norge oppleves også som «finvær» for de aller fleste, fordi den ikke er til fare for liv og helse. En hetebølge i Spania – med temperaturer opp mot 40 grader kan være både farlig og dødelig.

Er det en sammenheng mellom klimaendringer og hetebølger?

Jana: Ja! Klimaendringene gjør at hetebølger vil komme oftere og vare lengre.

Hetebølger ved 1.5, 2 og 4 grader oppvarming. Kartene til venstre viser sannsynligheten for årlige hetebølger med en effektiv temperatur på over 40 grader, mens den til høyre viser sannsynligheten for hetebølger som tipper 55 effektive varmegrader. Puh. Figur fra Humid heat waves at different warming levels

Hvordan blir framtidas hetebølger?

Jana: Veldig varme. Litt avhengig av hvilken region de oppstår i, så vil det bli vanskelig å jobbe eller være i aktivitet utendørs. Og de helsemessige konsekvensene vil bli mer alvorlige.

Afrika er et av de kontinentene som er mest sårbare for klimaendringer, og selv en moderat økning i global gjennomsnittstemperatur kan ha alvorlige konsekvenser for innbyggerne der.

På grunn av at Afrika ligger der det ligger, kan det afrikanske kontinentet oppleve hetebølger uavhengig av årstid. Ved å simulere klimaet fram mot 2075 fant vi  at såkalte uvanlige hetebølger kan oppstå så ofte som fire ganger i året mot slutten av århundret. Med andre ord én farlig varmeperiode for hver årstid.

Nathalie: 

Det er også viktig å huske på at hetebølger som sagt er per definisjon sjeldne.  De defineres som ekstreme avvik fra normaltemperaturen. I framtida så har normaltemperaturen beveget seg oppover og det som er uvanlig høye temperaturer i dag, kan regnes som innenfor normalen. Bruker vi dagens gjennomsnitt vil hetebølger bli veldig vanlige i framtida, derfor må vi bruke et annet gjennomsnitt for å få skilt ut de virkelig uvanlig varme periodene. 

Kan vi forutse hetebølger?

Jana: Nei, ikke på sesong-nivå, hva vi kaller «sub-seasonal» og «seasonal», men værmeldinger kan forutse hetebølger inntil 10 dager i forveien. Men siden klimasystemet er ganske kaotisk vil presisjonen minke ganske mye når man ser mer enn tre til fire dager fram i tid. Hvis for eksempel værmeldingen sier at varmen vil bli værende i over en uke, så kan det fort endres etter tre dager på grunn av en uforutsett endring i atmosfærisk sirkulasjon eller andre ting.

 

Hetebølger og atmosfærisk blokkering

Når godværet blir værende lenge kan vi takke såkalt atmosfærisk blokkering. Atmosfærisk blokkering vil si at et høytrykk blir liggende, mens lavtrykkene som skulle avløst det istedenfor «dirigeres» andre steder. Dette fører til lengre perioder med klarvær uten nedbør.

Om sommeren betyr det at vi får varmeperioder, slik vi har hatt i Norden de siste ukene. Fenomenet kan bety godvær, men det kan også bety hetebølger og tørke – noe som går ut over mennesker, dyr og avlinger.

Å forstå sammenhengen mellom atmosfærisk blokkering og ekstrem varme er viktig for å kunne si noe om sannsynligheten for hetebølger på både lang og mellom lang sikt.

I en ny artikkel har blant andre CICERO-forskerne Jana Sillmann og Nathalie Schaller benyttet flere simuleringer for hvert år i perioden 1979 til 2015, og klart å gjenskape i modellene observasjonene av forholdet mellom atmosfærisk blokkering og hetebølger. Dette vil bidra til at modellene vil kunne simulere framtidens klima bedre.

-Dette kan være et nyttig verktøy for beslutningstakere med hensyn til å kunne planlegge fram i tid, tilpasse seg klimaendringene og redusere risiko for skade på liv og helse, sier Jana Sillmann.

 

Publikasjoner