CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Foto: Hege Westskog/CICERO 

Foto: Hege Westskog/CICERO 

Fakta om Strøm fra folket 

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 23.05.2018

Forskningsprosjektet "Power from the people/Strøm fra folket" (2015-2018) har sett på drivere og barrierer til at husholdnings­kunder i Norge kan produsere egen elektrisk strøm. Slike husholdningskunder kalles plusskunder.

En plusskunde er definert som en strømkunde som produserer egen elektrisk strøm, med mulighet også for å mate inn overskuddskraft til strømnettet.

Internasjonalt har distribuert produksjon basert på solcellepanel økt betydelig de siste 5-10 årene – spesielt i land som Australia, New Zealand, Tyskland, Storbritannia og Spania.

I noen av disse landene (Tyskland, Storbritannia og Spania) har økningen i solcelleproduksjon vært sterkt knyttet til nasjonale støtteordninger, men der ser vi nå at økningen i antall nye solcelleanlegg avtar på grunn av reduksjon i disse støtteordningene. I andre land (Australia og New Zealand) øker antall solcelleanlegg uten tilsvarende støtteordninger.

Den globale utviklingen av solcelle-installasjoner er presentert i Figur 1:

 

I Norge har utviklingen i antall installerte solcelleanlegg vært begrenset (Se Figur 2). 2014 var et viktig vendepunkt i utviklingen, da antall nett-tilknyttede solcelleanlegg begynte å øke. Da Strøm for folket-prosjektet startet opp i 2015 var det omtrent 200 plusskunder i Norge (blant en befolkning på 5.3 mill. og ca. 2.5 mill. sluttbrukere). I 2016 var antall plusskunder økt til ca. 700, og ved avslutningen av dette prosjektet i 2018, er antall plusskunder passert 1000.

Til tross for at det er en økende trend i antall plusskunder, er det norske markedet for solcellepanel fremdeles svært lite, også sammenlignet med Sverige og Danmark.[1]

 

En ny plusskundeordning trådde i kraft 1. januar 2017, og denne har følgende definisjon av plusskunde (hentet fra NVEs websider)[2]:

Sluttbruker med forbruk og produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytnings­punktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetnings­konsesjon.

Plusskundeordningen innebærer at kunden i utgangspunktet ikke selv kan videreselge kraften til andre sluttbrukere eller delta i engrosmarkedet, men må selge overskuddskraften til en kraft­leverandør. Plusskunder betaler ikke fastledd for innmating.

Ordningen innebærer ingen endring av rettigheter og plikter til leverings- og spenningskvalitet, tilknytningsplikt, leveringsplikt, anleggsbidrag mv. Det betyr at så lenge kunden ikke øker sitt overbelastningsvern, så kan ikke nettselskapet kreve at plusskunden betaler anleggsbidrag. Plusskunder må inngå en tilknytnings- og nettleieavtale med områdekonsesjonær, og område­konsesjonæren kan sette nødvendige krav ved tilknytningen som sikrer at deres nettanlegg er i tråd med de krav fastsatt i lover og forskrifter som områdekonsesjonæren er regulert gjennom.

For plusskunder som ønsker å mate overskuddskraft inn i nettet, må det etableres målere som håndterer måling av både innmating og uttak.

Referanser

  • [1] I Norge var det i 2015 en installert kapasitet for solcellepanel på omtrent 15 MW. Tilsvarende tall i Sverige og Danmark var hhv. 160 MW og 790 MW (WWF/Accenture 2016)
  • [2] https://www.nve.no/elmarkedstilsynet-marked-og-monopol/nettjenester/nettleie/tariffer-for-produksjon/plusskunder/ (2017-12-10)