CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
Deling er ikke et nytt fenomen i norge. i mange år har folk delt hytter f.eks gjennom den norske turistforening. FOto: Dnt 

Deling er ikke et nytt fenomen i norge. i mange år har folk delt hytter f.eks gjennom den norske turistforening. FOto: Dnt 

Kan vi dele oss til et bedre klima?

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 23.02.2017

Delingstjenester brer om seg til flere og flere sektorer. Bildelingstjenester er kanskje den mest kjente formen for deling, i tillegg til tjenester som Airbnb og sofasurfing som har vært populære i lang tid allerede. Kan slik deling være med på å kutte i klimagassutslippene?

– Deltakelse i delingsløsninger kan føre til at man får et mer bevisst forhold til klimavennlig forbruk også på andre områder enn der man deler, og at dette gir seg utslag i praksis, sier forsker Hege Westskog fra CICERO som i et nytt forskningsprosjekt skal se på klimaeffektene av å dele.

– Det er gjort lite forskning på disse effektene. I prosjektet vi nå setter i gang vil vi derfor se nærmere på motivasjon for å delta i delingsløsninger, hvordan deltakelse kan påvirke holdninger og praksis på ulike forbruksområder, og ikke minst hvem som benytter seg av slike løsninger, sier Westskog.

Hva er deling?

De fleste elektriske verktøy blir brukt mindre enn 13 minutter i løpet av levetiden (Botsman & Rogers, 2010) og bilene våre står i gjennomsnitt parkert 95 prosent av tiden. (Barter, 2013). Dette er eksempler på at det må finnes en smartere og mer effektiv bruk av gjenstander og tjenester enn måten vi gjør det på i dag.

Bildelingstjenester som Bilkollektivet og overnattingstjenester som Airbnb, er velkjente og veletablerte, men de utgjør bare toppen av isfjellet. Delingstjenester dukker nå også opp i forbindelse med folks måte å bo på. I Danmark har en delingstjeneste som har fått navnet «Naboskap» vokst raskt. Her deler naboer ting som sportsutstyr, verktøy, hageredskaper og kjøkkenredskaper. Også i sektorer som landbruk gjør delingsøkonomien inntog, gjennom andelslandbruket. Her betaler folk en viss sum for å få en del av gårdens produksjon, og bidrar ofte også med arbeidsinnsats til gården. Slik sett blir de andelshavere i gården.

Moderne delingsøkonomi knyttes gjerne til informasjonsteknologi og sosiale medier, hvor det finnes apper og nettsider hvor gjenstander og tjenester tilbys mellom privatpersoner.

Men vi har jo alltid delt, påpeker Westskog.

– Deling er ikke et nytt fenomen. Vi har holdt på med en eller annen form for deling like lenge som vi mennesker har eksistert. I det moderne Norge finner vi mange eksempler som deling av jordbruksmaskiner på tidlige 1900-tallet i Lier til deling av hytter gjennom Den Norske Turistforeningen. Ting vi kanskje ikke engang tenker på som en form for delingsøkonomi, sier Westskog.

– Når man gjør noe som er klimavennlig på ett område, kan det også bli lettere å være mindre klimavennlig på et annet. Derfor er det interessant å se om holdninger til klima- og miljø endres som følge av deltakelse i delingsløsninger

Hege westskog 

Man ser gjerne på deling innenfor fire ulike kategorier (Schor 2014):

  • Resirkulering av brukte varer – som for eksempel på finn.no
  • Økt bruk av varige goder – for eksempel bildelingstjenester eller felles redskapsbod i borettslag
  • Utveksling av tjenester – for eksempel tidsbank der man bytter tid til ulike tjenester
  • Deling av produkter – for eksempelkooperativer innenfor landbruket

– Jo flere kategorier av deling og situasjoner vi kan dele i, jo vanskeligere er det å gi en klar definisjon av hva delingsøkonomien egentlig innebærer. Når vi nå tar fatt på forskning på dette området, har vi avgrenset det ved å se på det som en økonomisk modell hvor varer og tjenester deles mellom økonomiske aktører, sier Westskog

Klimabevisste forbrukere?

– I dag ser vi en oppsving av delingstjenester basert på behovet for å redusere karbonutslippene våre og en økt bevissthet rundt hva som er en bærekraftig måte å leve på. Blant annet peker forskerne Choen og Kietzmann (2014) på at et flere av oss ser potensialet i å nå et lavutslippssamfunn gjennom å dele tjenester og varer, sier Westskog.

Flere studier viser at i motsetning til privat eierskap og bruk, kan deling av varer og tjenester være med på å redusere CO2-utslippene våre. Både i den forstand at det produseres færre varer og at vi øker bruken av de varene som allerede finnes. På denne måten kan delingsøkonomien være med på å ta oss i retning av lavutslippssamfunnet.

Et eksempel som det svenske forskningsinstituttet IVL har utarbeidet for Schibsted, viser at bruktmarkedet i fem europeiske land var med på å redusere CO2-utslippene med 12,5 millioner tonn i 2015. Positive effekter finner man også i husholdninger som er del av en bildelingstjeneste.

– Økningen i CO2-utslipp ved å gå med i en slik tjeneste er liten, mens besparelsene ved å ikke kjøpe og bruke egen bil kan være store, sier Westskog.

Men det kan også være noen skjær i sjøen. Hvis bildelingstjenestene blir lettere tilgjengelig enn kollektivtransport og går på bekostning av denne, kan faren være at utslippene øker i tillegg til økte antall ulykker og økt trafikkaos, ifølge Westskog.

– Når man gjør noe som er klimavennlig på ett område, kan det også bli lettere å være mindre klimavennlig på et annet. Derfor er det interessant å se om holdninger til klima- og miljø endres som følge av deltakelse i delingsløsninger, fortsetter hun.

Gitt slike potensielle negative konsekvenser spør blant annet forskerne Demailly og Novel (2014) seg om mer deling fører til at vi faktisk forbruker mer, og ønsker seg flere studier som ser på klimaeffektene av delingsøkonomien.

– Dette er en av årsakene til at vi nå setter i gang forskning på dette feltet. Flere andre forskere har også tatt til ordet for at vi må se på klimaeffektene av delingsøkonomien, ikke bare anta at deling er bra for karbonutslippene våre, sier Westskog.