CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
rasert: Oktober 2014 førte en plutselig flom til store ødeleggelser hos flere fruktbønder i lærdal (foto: eilif ursin reed)

rasert: Oktober 2014 førte en plutselig flom til store ødeleggelser hos flere fruktbønder i lærdal (foto: eilif ursin reed)

Næring: Omstill!

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 30.03.2016

Politikere snakker stadig om «det grønne skifte», men hva vet vi egentlig om viktige næringers evne til å gjennomføre et slikt skifte? Veldig lite, ifølge forskere på klimatilpasning. 

Flommen

Sammen med et kobbel klimaforskere balanserer fruktbonde Ivar Petter Grøtte på kanten av en bratt skråning. Under dem ligger store trær røsket opp med røttene – nakne og grå delvis begravd i grus og stein. Det ser ut som om en gigantisk bulldoser har brøytet seg igjennom landskapet.

Bak ødeleggelsene står en liten elv som frakter regnvann og smeltevann ned fra fjellet og ut i den større Lærdalselva. Denne dagen renner den bedagelig i bunnen av skråningen, men i oktober 2014 ble den lille elva fôret opp av en lengre nedbørsperiode, som toppet seg med opp mot 300 millimeter nedbør tre dager til ende. 28. oktober gikk den over sine bredder og fant nye løp i en vill ferd nedover dalsiden, tvers igjennom flere lunder med unge frukttrær.

I løpet av noen timer fikk flere fruktbønder ødelagt store deler av frukthagene sine. Busker og trær som skulle gi oss bringebær og moreller påfølgende sommer, og fruktbøndene viktige inntekter, ble skyldt bort sammen med næringsrik matjord og store investeringer.

– Politikere snakker mye om «det grønne skiftet», men vi vet lite om forutsetningene for slik omstilling finnes blant våre viktigste primærnæringer

Professor grete hovelsrud, Nord universitet / cicero

Det er slike ødeleggelser de fleste forbinder med klimatilpasning og konsekvensene av framtidens klimaendringer. Ekstremregn og flom er både håndgripelige og begripelige størrelser. Hendelser vi «kan vente oss flere av» som det heter i utallige rapporter og notater.

Men i tillegg til mer ekstremvær finnes også en mer diffus faktor som Lærdals fruktbønder må tilpasse seg i nær framtid, det såkalte «grønne skiftet».

«Det grønne skiftet» handler om at norske utslipp skal ned, økonomien skal dekarboniseres og hjulene skal fortsette å gå rundt uten klimagassutslipp. Alle deler av samfunnet vil måtte omstille seg, deriblant primærnæringene.

Dette er bakgrunnen for at forskere fra Nord universitet, CICERO, Vestlandsforskning og Nordlandsforskning besøker Grøtte på den idylliske gården hans. De er i Sogn og Fjordane for å lære mer om hva aktører blant primærnæringene tenker om det mye omtalte «grønne skiftet» som samfunnet vårt skal igjennom.

Populært skifte. Det grønne skiftet har fått en oppsving i stortingssalen de siste åra. Faksimile: holderdeord.no

 

Grønt buzzword

­­– Politikere snakker mye om «det grønne skiftet», men vi vet lite om forutsetningene for slik omstilling finnes blant våre viktigste primærnæringer, sier professor Grete Hovelsrud ved Nord universitet, og leder for prosjektet Primary Industries and Transformational Change (PITCH).

Vi vet at samfunnet skal igjennom en omstilling, delvis fordi Norge har internasjonale forpliktelser som medfører at klimagassutslippene skal ned, og delvis fordi norske politikere ikke klarer å slutte å snakke om det. Ifølge nettstedet sagtisalen.no ble «det grønne skiftet» omtalt 250 ganger i stortingssalen i 2015. Erna Solberg tok bølgen for det i februar 2016.

– Det «grønne skiftet» er blitt et slags buzzword. Folk lyser opp når de hører det, sier klimaforsker og forsker på PITCH-prosjektet Halvor Dannevig.

– Derfor er det lettere å snakke med folk om klimatilpasning og omstilling nå enn før. Det er en større bevissthet om dette nå enn jeg har opplevd tidligere, sier Dannevig.

I løpet av et par hektiske dager har han og de andre forskerne besøkt oppdrettsanlegg, fiskere, bønder og andre aktører tilknyttet primærnæringene, fra ytterst i havgapet til innerst i fjorden. De har hørt om høyteknologiske fiskefartøy, avanserte sorteringsmaskiner for frukt og bær, innhøstingsrutiner og produktutvikling.

– Det «grønne skiftet» er blitt et slags buzzword. Folk lyser opp når de hører det

Halvor dannevig, vestlandsforskning

– Primærnæringene er blant Norges viktigste næringer, samtidig som de sannsynligvis er de som merker klimaendringene først. De må tilpasse seg både klimaendringene og ny klimapolitikk på én gang, sier Dannevig.

 

Kunnskap fører ikke til handling

At en næring vet at den må igjennom en omstilling, eller at politikere tar bølgen for det, er i seg selv ingen forutsetning for at omstillingen kan gjennomføres.

Det finnes faktorer som muliggjør eller begrenser en nærings omstillingsevne. Slike faktorer kan for eksempel være i hvilken grad næringa selv mener at klimaendringene utgjør en risiko, dens evne og vilje til innovasjon og nyskaping, samt evne til å benytte seg av relevant forskning og kunnskap i sine beslutninger.

Slike faktorer ønsker forskerne i PITCH-prosjektet å lære mer om.

Forskerne i PITCH tar utgangspunkt i funn fra flere år med forskning på klimatilpasning, som sier at kunnskap alene ikke fører til handling. Selv ikke all verdens nedskalerte klimadata om nedbør og vindforhold vil nødvendigvis føre til effektiv klimatilpasning, ifølge Hovelsrud.

– Nedskalerte klimadata er absolutt viktige verktøy, men det er ikke alt. Man kan ikke bare komme med beregninger om framtidig klima, levere det til dem det angår og si tilpass, sier professor Hovelsrud.

Intervjuer fiskere og bønder om det grønne skiftet: Forskerne Grete Hovelsrud (Nord Universitet / CICERO) og Halvor Dannevig (Vestlandsforskning) under feltarbeid i Bremanger, Sogn og Fjordane. 

 

Finn ut hva som betyr noe

På samme måte kan man ikke automatisk forvente at folk omstiller seg til en ny politisk grønn vind. Man må ut og finne ut hva som betyr noe for de det gjelder, og hva som beveger dem i den ene elle andre retningen.

I sin doktorgrad Adapting to Change – Community Resilience in Northern Norwegian Municipalitites, argumenterer Helene Amundsen, CICERO-forsker og deltaker på PITCH-prosjektet, for at det ikke vies nok oppmerksomhet til de mer subjektive sidene ved klimatilpasning. Hun peker på at våre verdisett må vektlegges fordi de bidrar til å bestemme hvordan vi reagerer på endringer.

Ifølge Amundsen er det å forstå hva som betyr noe for dem som bor et sted, et bedre utgangspunkt for effektiv klimatilpasning enn å kun fokusere på konsekvensene av klimaendringer.

Man kan ikke bare komme med beregninger om framtidig klima, levere det til dem det angår og si tilpass

Professor grete hovelsrud, nord universitet / cicero

Amundsens feltarbeid i tre små lokalsamfunn i Nord-Norge viste at innbyggerne ikke så på klimaendringer som en stor trussel sammenlignet med andre utfordringer, som for eksempel fraflytting eller arbeidsplasser. Derfor utløste ikke trusselen om klimaendringer i seg selv tilpasning.

Samtidig er dette tilpasningsdyktige samfunn – som i generasjoner har tilpasset seg skiftende politiske, klimatiske eller økonomiske forhold. Det er med andre ord ikke evne eller vilje det står på, men man må forstå hva som motiverer innbyggerne til tilpasning.

 

Stå han av

Et illustrerende eksempel på hvordan verdier og tankesett kan påvirke tilpasningsevne, er det nordnorske mantraet om å «stå han av».

Å «stå han av» er blant deler av befolkningen i Nord-Norge et sentralt uttrykk for deres identitet. Det handler om å klore seg fast på karrige knauser, mens ramsalt sjø pisker deg i ansiktet, eller om å styre sjarken trygt igjennom stormen med bunnfrosne votter stødig plassert på roret. «Å stå han av» er å være del av en stolt historie om et stolt folk som har vært ute ei vinternatt før.

Sju prosent økning i ekstrem nedbør, sier du? Vi står han av.

Oppfatningen om at en kan håndtere det meste, fordi det har en alltid gjort, kan være et tegn på at en overvurderer egen tilpasningsevne, ifølge klimatilpasningsforskningen. Noe som kan hindre effektiv klimatilpasning. Hvorfor skal en foreta seg noe når en uansett mener at en vil kunne «stå han av»?

Lignende prosesser kan følge forskerne ved PITCH også stå i veien for omstillingen til «det grønne skiftet».

Etter flommen i 2014 kan vi se langt etter kortreist aprikos fra fruktbonde Ivar Petter Grøtte. Flere av aprikostrærne ble vasket vekk da elva gikk over sine bredder. Foto: Eilif Ursin Reed

 

Kortreist aprikos

Tilbake på fruktgården til Ivar Petter Grøtte i Sogn og Fjordane. Forskerne har fått høre om muligheter og utfordringer, om markedsandeler og innhøstingsrutiner. Grøtte forteller om sitt siste prosjekt, varmekjære aprikostrær. Det er kun på forsøksstadiet, men med et varmere klima kan vi ikke se bort ifra at vi i framtida spiser kortreist aprikos.

Men foreløpig har Grøtte bare fått én avling. Han peker mot en liten klynge trær som balanserer på kanten av avgrunnen. Da flommen rammet i 2014 vasket elva med seg store mengder jord og gjorde et kraftig innhogg i eiendommen hans.

Tilbake står en rasert lund med aprikostrær.

Referanser