CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
- ingen skal havne utenfor, sa statsministeren da hun bidro til å gi FNs bærekraftsmål en «flying start» i juni. Foto: Astrid arnslett / Cicero

- ingen skal havne utenfor, sa statsministeren da hun bidro til å gi FNs bærekraftsmål en «flying start» i juni. Foto: Astrid arnslett / CICERO

Avhengige av regnskogvern

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 21.06.2016

- Vi har alle en utviklingsagenda, sa Erna Solberg under lanseringen av Norges FN-rapport om bærekraft. Norges agenda er regnskogvern. Å kutte egne utslipp snakker vi helst ikke om.

- Norges uten sammenligning viktigste klimainnsats er den internasjonale skogsatsingen. Vi bør bruke lederrollen vår på dette området til å påvirke andre aktører, både private og statlige, til å verne regnskogen, sa klimaminister Vidar Helgesen under regjeringens framlegging av Norges bærekraftsinnsats i Oslo 21. juni.

I fjor høst lanserte FN 17 bærekraftsmål, en såkalt avhengighetserklæring og en 2030-agenda, som skal veilede global utvikling fra 2016 til 2030. De nye målene erstatter Tusenårsmålene for utvikling.

Skog ute, vag hjemme

- Norsk skogsatsing er et fremragende eksempel på nasjonal innsats for globale mål, slo Helgesen fast.

I fanget hans lå oppsummeringen av Norges oppfølging av FNs bærekraftmål der det står at vi skal bli klimanøytrale i 2030. Og mens han foredro om Parisavtalen og lovende globale klimaprosesser i Norads nye lokaler i Bygdøy Allé, krøp norske klimagassutslipp enda noen hakk oppover. 

FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 er en utviklingsagenda for alle, sa statsminister Erna Solberg (midten). - Det er ikke lenger slik at noen skal hjelpe andre. Vi må alle hjelpe hverandre, sa hun og utenriksminister Børge Brende. - Med regnskogvern for eksempel, sa klimaminister Vidar Helgesen (t.h.). Foto: Astrid Arnslett / CICERO

- Vi skal bli et lavutslippssamfunn, men ikke et lavinntektsland. Skal vi klare å nå FNs bærekraftsmål nummer 13, å stoppe klimaendringene, må vi jobbe for å oppfylle Parisavtalen. Det er viktigst. EU-samarbeidet vil legge grunnlaget for Norges nasjonale klimapolitikk. 

Mer konkret ville han ikke bli, ennå. Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål inneholder for eksempel ingen tiltaksplan for å sikre konkret framdrift, slik svenskene har løst det. Helgesen mener at vi heller må lage mange planer for å komme oss til lavutslippssamfunnet, ikke satse på én overordnet plan.

Vi skal bli et lavutslippssamfunn, men ikke et lavinntektsland.

klimaminister vidar helgesen (h)

- Én enkeltplan vil ikke være hensiktsmessig. Skal vi gjennomføre en så kompleks transformasjon, med så mange sektorer involvert, må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Og flere planer. Og vi må være forberedt på å prøve og feile en hel del, sa Helgesen og nevnte biodrivstoff som ett eksempel.

Et annet eksempel er bærekraftsrapporten til FN, som er full av fine løfter, men som mangler konkrete virkemidler. 

15 års ferd mot bærekraft

Bærekraftsmålene skal følges opp i hvert enkelt land, og alle har rapporteringsplikt til FN. Norge er et av de første landene i verden som rapporterer om hvordan vi følger opp målene - ikke fordi vi er perfekte, som statsministeren påpekte under lanseringen, men fordi vi også trenger de 17 målene. Vi er med-avhengige. - Alle land er grunnleggende avhengige av hverandre, og vi må alle gi og ta. 193 lands verdensledere har vedtatt en agenda som må internaliseres. Noen steder vil målene gå ut over dem selv hvis de blir gjennomført, men slik må det bli, sa statsminister Erna Solberg. 

- 15 år er ikke lang tid. I denne perioden skal vi utrydde ekstrem fattigdom og samtidig sørge for en bærekraftig klode, sa hun.

Alle departementene har bidratt til rapporten. Sivilt samfunn, næringsliv, akademia og Sametinget har i tillegg deltatt i dialog og gitt innspill.

- Fra nå av skal regjeringen rapportere årlig til Stortinget, og sørge for en fortsatt god dialog med sivilsamfunn og næringsliv underveis, lovde Solberg.

Alle skal med

FNs ambisjoner er skyhøye, og har fått skarp kritikk fra forskere - deriblant CICERO-forsker Kristin Linnerud - for å være veike, vage og nærmest verdiløse. Målsetningene er blant annet å utrydde fattigdom, redusere ulikhet, bevare livet under vann og på land, stanse klimaendringene og fremme fred og rettferdighet.

Samtidig. 

Flere har påpekt at vi er første generasjon som har muligheten til å utrydde ekstrem fattigdom og den siste til å kunne stagge klimaendringene.

- Utrydding av fattigdom er mål nummer én, både for FNs bærekraftsmål og for norsk utenrikspolitikk. Fattige land skal bli mellominntektsland. Da må alle med, sa utenriksminister Børge Brende.

- Samtidig må vi erkjenne at verden står overfor en mye tøffere sikkerhetspolitisk hverdag enn tidligere. Svak økonomisk vekst, konflikter og trusler om terror og epidemier truer framgangen. Over 60 mill mennesker er drevet på flukt. Dette kompliserte bildet danner bakteppet når vi skal gjennomføre bærekraftsmålene, sa han.

Og likevel: - Startskuddet har gått for verdens største dugnad, og bare når alle får ta del i utviklingen, kan vi skape bærekraft. Bistand er ikke lenger nok. Vi må bruke ressursene våre smart og fornuftig, sa Brende.

Klodens sosiale og fysiske grenser

FN og Norge kan sette seg hårete mål så mye som de vil. Hva med de fysiske og sosiale premissene?

Enkelte forskere mener at bærekraftsmålene har for mye fokus på utvikling og behov, og for lite fokus på miljø og klodens fysiske grenser. Johan Rockstrøm, klimasystemforsker og direktør ved Stockholm Resilience Centre, designet i 2009 et hjul med ni «muskaterer», eller planetary boundaries, som styrer klodens fysiske (bærekraftige) utvikling.

Johan Rockstrøms ni klimadrivere. Video: Ted.com (2010)

Økonom Kate Raworth la senere ti sosiale «muskaterer» til Johan Rockstrøms ni fysiske, basert på Rio+20-diskusjonene, for å understreke viktigheten av sosial rettferdighet. Disse to lagene utgjør klodens sosiale og fysiske grenser.

Raworth kaller konseptet «doughnut-økonomi» og argumenterer for at vi ikke kan se på fysisk bærekraft alene. Sosial rettferdighet og klimasystemisk bærekraft henger sammen og må derfor ses i sammenheng, hevder hun. 

Ut med økonomisk vekst

Forskerne Kristin Linnerud og Erling Holden har studert bærekraftsbegrepet gjennom tidene. Begrepet er flyktig, som historien selv, mener de to.

Økonomisk vekst er verken grunnleggende bærekraftig eller ikke bærekraftig. Linnerud og Holden argumenterer derfor for at økonomisk vekst ikke bør være en del av bærekraftsbegrepet.

- Rett nok kan økonomisk vekst bidra til å løfte folk ut av fattigdom, men økonomisk vekst kan også stimulere til økte forskjeller mellom fattig og rik, skriver de i Magasinet KLIMA.

- Økonomisk vekst kan bidra til teknologiske løsninger vi trenger for å redusere og håndtere utslipp av klimagasser og tilpasse oss til klimaendringer, men økonomisk vekst kan også bidra til økte klimagassutslipp og til overforbruk av klodens ressurser, understreker de.