CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder

Norsk klimapolitikk 1987-2015

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 17.02.2015

I 1989 ville norske politikere stabilisere CO2-nivået på 1989-nivå innen 2000. Etter det har utslippene økt. Hva skjedde? Her er en tidslinje over utvalgte hendelser i norsk klimapolitikk mellom 1987 og 2015.

Norsk klimapolitikk fikk sitt startskudd etter lanseringen av Brundtlandrapporten i 1987. Siden har sittende regjeringer lansert ulike mål, dratt på internasjonale klimaforhandlinger, utgitt stortingsmeldinger og utredet utslippskutt.

Her er historien om norsk klimapolitikk.

Den interaktive tidslinjen tålte ikke flyttingen til nye nettsider, under følger manuskriptet til tidslinjen:

1987: BRUNDTLAND-RAPPORTEN: VÅR FELLES FRAMTID Brundtlandkommisjonen lanserer rapporten «Vår felles framtid». Brundtland II-regjeringen setter i gang arbeidet med stortingsmeldingen om hvordan Norge skal følge opp rapporten. Dette er første gangen utslipp av CO2 settes på den politiske dagsorden i Norge.

1989: NORGE FØLGER OPP BRUNDTLAND-RAPPORTEN «Miljø og utvikling» Norges oppfølging av Brundtlandkommisjonens rapport (Stortingsmelding nr. 46 1988-89) behandles i Stortinget. Stortinget bestemte at CO2-utslippene skulle stabiliseres på 1989-nivå innen 2000.

1991: NORGE INNFØRER CO2-AVGIFT Norge får en CO2-avgift som dekker 60 prosent av de norske utslippene. Etter dette er det gjort flere endringer i avgiftsgrunnlaget og i dag er 80 prosent av norske utslipp ilagt avgift eller omfattet av det europeiske kvotesystemet.

1992: EARTH SUMMIT I RIO Earth Summit i Rio de Janeiro i Brasil. Klimakonvensjonen opprettes av FNs medlemsland for å stabilisere verdens klimagassutslipp på et nivå som forhindrer farlig menneskeskapt klimaendring. Dette er starten på de internasjonale klimaforhandlingene.

1994: LOFOTEN ÅPNES FOR OLJEBORING Daværende nærings- og energiminister Jens Stoltenberg åpner for oljeboring i store deler av gyteområdet utenfor Lofoten. I 15. konsesjonsrunde får Statoil og Hydro to letetillatelser i området. Med dette går startskuddet for kampen for et oljefritt Lofoten.

1995: REGJERINGEN VRAKER KLIMAMÅLET Med Norges første klimamelding (Stortingsmelding nr. 114 1995-1996) vraker Brundtland III-regjeringen målet om å stabilisere norske utslipp på 1989-nivå innen 2000. Ifølge stortingsmeldingen var økningen i utslipp fra norsk oljeutvinning hovedårsaken til at dette ikke ville la seg gjennomføre.

1997: KYOTOPROTOKOLLEN Kyotoprotokollen underskrives i Kyoto, Japan. Landene som omfattes av avtalen skal kutte til sammen 5 prosent. Norge pålegges å ikke øke klimautslippene med mer enn 1 prosent fra 1990-nivå. Norge får gjennomslag for sitt forslag om fleksible mekanismer, som gjør det mulig for land å møte sine forpliktelser ved å bidra til utslippskutt i andre land. Første forpliktelsesperiode var mellom 2008-2012.

2000: BONDEVIK GÅR AV PÅ GASSKRAFTSAKEN Bondevik I-regjeringen stiller kabinettsspørsmål på gasskraftsaken og må gå av. Mindretallsregjeringen (Sp, Venstre, KrF) ville ikke gi utslippstillatelser til gasskraftverk uten CO2-rensing, men ble nedstemt av AP og Høyre.

2001: STOLTENBERGS KLIMAMELDING Stoltenberg I-regjeringens klimamelding. Regjeringen vil etablere et nasjonalt kvotesystem for klimagasser. I tillegg til nasjonale tiltak legges det opp til aktiv bruk av Kyoto-mekanismene, slik at en del av utslippskuttene kan tas i andre land. Kostnadseffektivitet er et viktig prinsipp i meldinga. Det er billigere for Norge å kutte utslipp utenlands enn hjemme. Beregninger viser at det ville koste rundt tre ganger så mye å ta alle utslippskuttene hjemme.

2005: GASSKRAFT I SORIA MORIA Soria Moria-erklæringen pålegger alle fremtidige gasskraftverk å basere seg på CO2-rensing.

2006: LAVUTSLIPPSUTVALGET Lavutslippsutvalgets rapport "Et klimavennlig Norge" utredet hvordan Norge kan kutte sine utslipp med 50-80 prosent.

2006: FREDER LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA, FORELØPIG Stoltenberg II-regjeringen vedtar å holde havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja stengt for oljeboring innenfor gjeldende stortingsperiode.

2006: GASSKRAFT PÅ MONGSTAD Stoltenberg II går inn for bygging av nytt gasskraftverk på Mongstad uten fullskala rensing.

2007: STORTINGSMELDING OM NORSK KLIMAPOLITIKK Hovedmålene i St.meld nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk var; Norge skal være karbonnøytralt i 2050; Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990; Norge skal skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med ti prosentpoeng til ni prosent under 1990-nivå.

2007: MÅNELANDINGA I nyttårstalen lanserer statsminister Jens Stoltenberg lanserer den såkalte «månelandinga» – et samarbeid mellom staten og Statoil for å etablere fullskala CO2-rensingsanlegg på gasskraftverket på Mongstad. Renseanlegget skulle stå ferdig i 2014.

2007: DEN NORSKE REGNSKOGSSATSINGEN Statsminister Jens Stoltenberg annonserer den norske regnskogssatsingen på klimatoppmøtet i Bali.

2008: KLIMAFORLIKET Klimaforliket underskrives av alle partier på Stortinget bortsett fra Frp. Partene var enige om at; Norge skal være karbonnøytral i 2050 eller 2030, som del av en ambisiøs global klimaavtale; Innen 2020 skal Norges utslipp være 12 prosent lavere enn 1990-nivå; Minst 2/3 av utslippskuttene skulle tas i Norge og ikke ved hjelp av kvotekjøp; Norge skal bidra med rundt 3 milliarder årlig for å stoppe avskoging i utviklingsland. Arbeidet ble ledet av Inga Marte Thorkildsen (SV)

2009: KØBENHAVNTOPPMØTET HAVARERER Klimatoppmøtet i København ender i fiasko og dyp mistillit mellom rike og fattige land. I forkant av møtet lanserer Norge mål om 30 prosent utslippskutt innen 2020 og er villige til å øke ambisjonene til 40 prosent dersom en ambisiøs global klimaavtale kommer på plass.

2010: KLIMAKUR 2020 Innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15 til 17 millioner tonn. Etatsgruppen Klimakur 2020 vurderte virkemidler og tiltak for å klimamålet.

2011: FORTSATT VERN AV LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA Stoltenberg II-regjeringen sier nei til konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja før tidligst 2013.

2011: INGEN OLJELETING NORD FOR ISKANTEN Meld. St. 10 (2010–2011). Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Her defineres iskanten og at det ikke skal letes etter olje og gass nord for dette.

2012: NY KLIMAMELDING Med Stortingsmelding 21 (2011-2012) varsler regjeringen blant annet et nytt klimateknologifond, at petroleumssektoren må betale en høyere pris for utslipp av klimagasser, en aktiv skogpolitikk, en økt satsing på kollektivtransport og skjerpede utslippskrav for nye biler.

2012: NYTT KLIMAFORLIK I STORTINGET Norge skal overoppfylle forpliktelsene i Kyotoprotokollen med 10 prosent. Fram til 2020 skal Norge kutte tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. 2/3 av kuttene skal tas hjemme. Norge skal være karbonnøytralt i 2050 eller i 2030 som del av en ambisiøs klimaavtale. Forbud mot oljefyr innen 2020 og avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler. Alle partier på Stortinget bortsett fra Fremskrittspartiet skriver under. Nikolai Astrup (H) er saksordfører.

2013: ÅPNING AV BARENTSHAVET SØR-ØST Regjeringen legger fram stortingsmeldingen om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Det er første gang siden 1994 at man åpner et nytt område på norsk sokkel. - Dette er en historisk dag som er viktig både for landsdelen og for hele landet, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp).

2013: MÅNELANDINGEN AVLYSES Tett opp mot Stoltenberg-regjeringens avgang legges arbeidet om fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad på is.

2013: SOLBERG-REGJERINGEN MED LOFOTEN-NEI Solberg-regjeringen sier nei til konsekvensutredning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

2015: SOLBERGS KLIMAMELDING Regjeringen legger seg opp til EUs målsetting om 40 prosent utslippskutt. Dette er et linjeskifte i norsk klimapolitikk der Stortinget ikke lenger vil fastsette separate mål for utslippskutt innenlands i Norge. Utslippskuttene skal tas under EUs klimarammeverk. Hva Norske utslippsforpliktelser blir og om Norge skal møte forpliktelsene gjennom kutt i utlandet eller i Norge vil fastsettes i samarbeid med andre EU-land i 2016.

 

 

Endret 01.12.16