CICERO - Senter for klimaforskning
EN
Meny
Forskningsområder
bilde: foter.com

bilde: foter.com

Økt bruk av solenergi og flere plusskunder

Klima - Et magasin om klimaforskning fra CICERO

Publisert 23.05.2018

Solenergi er den raskest voksende energikilden i verden, og er også den fornybare energikilden som det ble investert mest i globalt i 2017. Det norske markedet for solkraft er fremdeles lite, men veksten har vært stor de siste årene, og etterspørselen fra både næringssegmentet og privatmarkedet har økt.

Fra frittstående til nettilknyttede anlegg

Solceller er ikke et nytt fenomen her til lands – helt siden begynnelsen av 1980-tallet har det vært vanlig med mindre solcelleanlegg på hytter og fyrtårn. Disse anleggene er ikke koblet til kraftnettet.

I 2014 så man for første gang et signifikant hopp i antall solcelleanlegg tilknyttet strømnettet, og i 2015 fikk vi den første store ‘solcelleboomen’ i øykommunen Hvaler der ca. 100 kunder «slo til» på et tilbud fra et prisbelønt trekantsamarbeid mellom Hvaler kommune, Enova og kraftselskapet Smart Energi. Over halvparten av alle solcelleanlegg i hele landet ble installert i denne lille kystkommunen i denne perioden.

Vi antar at økningen vil fortsette minst i samme takt som til nå.

magne kaspersen, smart energi

Ved utgangen av 2017 hadde Norge ca. 45 MWp installert kapasitet i solkraft, hvilket var en vekst på 59 % fra rekordåret 2016, da man hadde en vekst på 366% i forhold til 2015. Det er nettilknyttede solcelleanlegg som utgjør hovedandelen av det totale markedsvolumet.

Plusskundeordningen

Med økningen i antall nettilknyttede anlegg, økte også behovet for en smidig ordning for å kunne håndtere oppgjør for lokal strømproduksjon. Plusskundeordningen pålegger nettselskapene å ta imot overskuddsstrøm fra solstrømprodusenter (plusskundene), og de må kunne registrere produksjon i tillegg til forbruk for oppgjør.

En plusskunde kan maksimalt levere 100 kW (effekt), og må velge en kraftleverandør som er villig til kjøpe overskuddskraften fra solcelleanlegget. Per i dag ligger de beste avtalene for kunder på 80 - 100 øre/kWh for den strømmen de leverer tilbake på nettet. Innføring av AMS med digitale målere er en forutsetning for å kunne få til dette.

I praksis må et godkjent installasjonsfirma innhente godkjenning av en solcelleinstallasjon og deretter klarmelde anlegget til nettselskapet i området før plusskundeetableringen kan starte. Så tildeles en slags «produksjonskode» fra NVE før oppgjørsmekanismene mot kunders produksjon kommer i gang.

Framtidig vekst

Enova gir støtte til fornybar elektrisitetsproduksjon i tilknytning til egen helårsbolig, og foretaket utbetalte i 2017 støtte til rundt 500 boliger, mer enn dobbelt så mye som de to foregående år til sammen, så det er en klar økning. Ordningen åpner for elektrisitetsproduksjon fra f.eks. vind, men tilskuddene går i overveldende grad til solcelleanlegg. I tillegg kommer de anlegg som er plassert på hyttetak, hos gårdbrukere og på næringsbygg – men som ikke er støtteberettigede hos Enova.

Det er en rivende utvikling på solcelleprodukter og batteriteknologi. Det forventes noe synkende priser i tiden som kommer, selv om det ligger begrensninger her i og med at de norske arbeidskostnadene forbundet med selve installasjonen ikke kan forventes å synke.

Vi forventer en smittende «nabolagseffekt» i tillegg til flere og «bedre» leverandører siden volumet øker. I så fall er det naturlig å anta at økningen vil fortsette minst i samme takt som til nå og at det trolig vil bli solgt i størrelsesorden 1500 anlegg med støtte og noe tilsvarende på hytter og næringsbygg innen utgangen av 2018.

Alle disse kategoriene er jo plusskunder selv om ikke alle er støtteberettigede hos Enova – og alle bidrar de til en bedre verden gjennom kortreist, grønn energi.