Bærekraftig forsikring og klimatilpasning

Formålet med prosjektet «Bærekraftig forsikring og klimatilpasning» er å identifisere bærekraftige tiltak som kan forebygge skader forårsaket av ekstremnedbør.. 

– Det er første gang vi ser så spesifikt på konkrete tiltak mot skader etter ekstreme nedbørsmengder, som også settes inn i en større klimasammenheng. Vi må samle fakta om hvilke tiltak som er kostnadseffektive for enkeltpersoner,borettslag og sameier, men også i et bredere og lengre perspektiv, hvor vi ser på klimapåvirkning og utslipp over tid, sier Sofie Waage Skjeflo, prosjektleder i CICERO. 

If vil bidra med skadedata og innsikt i hvordan flom og lekkasjer oftest oppstår. 

– Målet er å identifisere konkrete klimatilpasningstiltak som er gjennomførbare for enkeltpersoner,borettslag og sameier, men som også er bærekraftige fra et klimaperspektiv, sier Philip Thörn, leder for bærekraft i If. 

Omtrent 70 prosent av alle vannskader skjer i sommermånedene når det er intense nedbørsepisoder som er vanskelig å forutsi. Værrelaterte vannskader har også vært den største kostnaden for norske forsikringsselskaper de siste ti årene. Mange bymiljøer og kystsamfunn er spesielt utsatt for flom fra elver og intens nedbør. 

– Forskning viser tydelig at risikoen for ekstreme værhendelser, som ekstremnedbør, øker i et klima i endring. Dette øker igjen risikoen for skader på bygninger og hus. Vi tror at økt samarbeid og kunnskapsdeling mellom ulike interessenter vil være avgjørende for å lykkes med samfunnets klimatilpasningsarbeid. Det krever å flytte fokus fra problemer til løsninger og fra planlegging til faktisk gjennomføring. Håpet er at vi gjennom dette prosjektet kan gi enda mer konkrete råd til våre kunder og bidra til effektivt klimatilpasningsarbeid i Sverige og Norge, fortsetter Philip Thörn. 

Mer kunnskapsbaserte råd 

En del av prosjektet er å identifisere tiltak som beskytter mot skader fra ekstreme nedbørsmengder, som kan variere fra enkelthuseiers innsats som tilbakeslagsventiler og drenering, men også rettet mot borettslag og sameier, inkludert blågrønne løsninger som kan bidra til å håndtere mye overvann. 

Andre konkrete tiltak som kan inngå i utredningen er grønne tak som holder på vann og ulike typer bed og beplantning som kan ta unna vann. 

– Drenering og avrenning er sentrale spørsmål, men det kan være nye måter å involvere natur og rekreasjon slik at vannet har et sted å gå. Tette, asfalterte flater er en risikofaktor, og vi ser at tett bebyggelse og byer er spesielt utsatt, sier Sofie Waage Skjeflo, prosjektleder i CICERO. 

Proaktivt og forebyggende fokus 

Ved hjelp av livsløpsanalyse og nytte-kostnadsanalyse vil prosjektet vurdere klimatilpasningstiltak ut fra deres innvirkning på klimagassutslipp og fra et privatøkonomisk perspektiv. 

– Klimaendringene vil påføre samfunnet betydelige belastninger. Vi vil uunngåelig leve med værsituasjoner som vil skade og ødelegge eiendom i større grad i fremtiden. Det betyr at vi må gjøre alt vi kan for å forebygge og motvirke skader, samtidig som alle interessenter – både forsikringstakere og forsikringsselskap – må jobbe proaktivt og forebyggende for å minimere og optimalisere hvordan vi bruker ressursene for å håndtere skader og tap. Dette prosjektet skal utvikle metoder og verktøy for å systematisk bruke livssyklusanalyse for å lykkes med å forvalte og bevare felles ressurser, med fokus på å minimere klimapåvirkningen av planlagte handlinger, sier Johan Holmqvist, forsker og prosjektleder ved IVL Swedish Environmental Research Institute. 

Prosjektet skal vare i ett år, og resultatene vil i 2024 presenteres i en rapport med nye anbefalinger og konklusjoner for de mest bærekraftige klimatilpasningstiltakene boligeiere og borettslag kan gjøre.