Forskningen i VOM
Her finner du artikler og rapporter publisert fra VOM
Forskningsartikkel: Kartlegging av de digitale «klimadultene» i nordiske dagligvarebutikker på nett
Denne artikkelen undersøker hvordan 21 nordiske nettbutikker for matvarer pusher kundene sine mot mer klimavennlige matvalg. Vi deler inn «klimadultene» i beslutningsinformasjon, beslutningsstruktur og beslutningshjelp. Vi opplever at de fleste forhandlere bruker flere typer klimadulter. De fleste av disse er beslutningsinformasjonstyper, for eksempel personlig tilpassede karbonfotavtrykk-apper og klimamerker. Mangelen på bransjeomfattende standarder for utslippsdata og klimamerker gjør dagens situasjon utfordrende for kunder som ønsker å sammenligne utslipp på tvers av butikker. Resultatene våre viser også at det er få butikker som har noen form for beslutningsstruktur eller beslutningsassistansedulting, selv om disse ofte er funnet å være de mest effektive typene i litteraturen om dulting.
Forfatter: Nora Svarstad Ytreberg, CICERO
Masteroppgave: Effekten av rødt/blått lys og co₂ økning på utvikling, fotosyntese, avling og kvalitet av Vicia faba dyrket i kontrollert klima
Det er behov for å undersøke nye metoder innen matproduksjon ettersom klimaendringer påvirker avling og kvalitet av planter dyrket i åker. Økende frekvens av ekstremvær, nye sykdommer og skadegjørende insekter, i tillegg til økte produksjonskostnader er argumenter for å utforske produksjon i kontrollert klima. Ved å effektivisere fotosyntese ved co₂ økning, LED-belysning og løsninger for å kontrollere klima er det muligheter for å oppnå økte og mer forutsigbare avlinger, samtidig som matkvaliteten ivaretas.
Resultatene viser at til tross for potensialet som grønnsak i kontrollert klima, så blir utvikling av nye sorter mer tilpasset kontrollert klima viktig, ettersom den genetiske variansen og forskjellen mellom sorter er stor.
Forfatter: Karoline Vestland, NMBU
Forskningsartikkel: Et bærekraftig og sunt kosthold: personlighet, motiver og sosiodemografi
Bærekraftige og sunne matvalg har vanligvis blitt studert ved å undersøke enten forbrukernes valg knyttet til ett produkt eller produktgruppe. Å undersøke kostholdsmønstre er mer komplekst, men kan være mer nyttig for å fremme kostholdsendringer blant forbrukere.
I denne artikkelen ble tre mønstre ble funnet og merket som (1) bærekraftige, (2) tradisjonelle og (3)ikke bærekraftige. Det bærekraftige mønsteret var positivt assosiert med respondenter som var yngre, gifte, kvinner og hadde høyere inntekt og utdanning. Det var også positivt assosiert med åpenhet for opplevelse, pliktoppfyllelse og opplevd miljøpåvirkning, og det var negativt assosiert med bekvemmelighet og pris.
Forfatter: Aida T. Ardebili
Notat: Politikk for grønn matomstilling
Matproduksjon er utvilsomt verdens viktigste næring. I overgangen til lavutslippssamfunnet skal også denne næringen endre seg: Vi må produsere og spise mer av maten med lavest utslipp – samtidig som vi gjør jordbruket mer mangfoldig, klimarobust og naturvennlig. I notatet Politikk for grønn matomstilling, prøver FiVH å gjøre nettopp dette: Finne politikken som gir oss en grønn matomstilling.
Forfattere: Ingrid Kleiva Møller og Emil Beddari, Framtiden i våre hender
Uklare effekter på selvforsyningsgrad av SVs budsjettforslag om prosenttoll på enkelte landbruksvarer
SV har lagt fram sitt alternative statsbudsjett for 2024. Der foreslår partiet å innføre prosenttoll for storfe og gris, poteter, epler og løk, fryst kyllingfilet og eggeplommepulver.
Klaus Mittenzwei fra Ruralis som er en av forskerne i VOM har sett på forslaget og laget et lite policynotat på dette. Notatet finner du her
Foreslåtte kostråd kan være forenelig med jordbrukspolitiske mål hvis produksjon av matkorn økes betydelig - policy notat
Beregningene viser at forslaget for de nye kostrådene kan være forenelig med viktige jordbrukspolitiske mål selv om befolkningen følger de nye forslagene. Det vil imidlertid kreve en omlegging av jordbrukspolitikken for fortsatt å kunne sikre jordbruk over hele landet, løpende matproduksjon og lavere utslipp av klimagasser.
Forfatter: Klaus Mittenzwei fra Ruralis
Hvordan kutte klimagassutslipp i jordbruket? Eksempler fra seks europeiske land
På oppdrag fra Miljødirektoratet har CICERO sett på hvordan andre land jobber med virkemidler for å kutte klimagassutslipp i jordbruket og i matsystemet.
De seks landene studien ser på er Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Østerrike og Sveits.
Rapport kålsorter
Norsk landbruksrådgivning har laget en rapport på utprøving av ulike kålsorter. Rapporten er delfinansiert av VOM.
Klimakur vs. klimaku: En retorisk dokumentanalyse av kostholdstiltaket i Klimakur 2030
Januar 2020 la Miljødirektoratet frem rapporten Klimakur 2030 med 60 tiltak som samlet skal kunne kutte Norges klimagassutslipp i tråd med forpliktelsene over Parisavtalen og EUs klimaregelverk. Det «billigste» og mest effektive tiltaket i rapporten går ut på at Norges befolkning skal redusere inntaket av rødt kjøtt til fordel for planter og fisk i tråd med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Dette kostholdstiltaket møtte stor motstand i den offentlige debatten og i høringsprosessen som fulgte. Jordbruksorganisasjonene hevdet at tiltaket er i konflikt med de vedtatte målene for norsk landbrukspolitikk og at det vil ha fatale konsekvenser for jordbruket i Norge. Med kostholdstiltaket som utgangspunkt er problemstillingen for denne oppgaven: I hvilken grad mangler en felles, konstruktiv doxa i arbeidet med klima- og jordbrukspolitikken? For å nærme meg dette forsøker analysen å svare på to forskningsspørsmål: 1) På hvilke måter utøver dokumenter og høringsuttalelser makt, og hva har det å si for en felles, konstruktiv doxa? Og 2) I hvilken grad legger strukturen i nettverket av tekster til rette for etablering av doxa?
Forfatter: Charlotte Hidle
Rapport: Hvordan øke selvforsyningsgraden i norsk landbruk
Regjeringen har vedtatt at selvforsyningen av matvarer i Norge korrigert for import av fôrråvarer skal økes fra dagens 40 prosent til 50 prosent (Regjeringen 2021). I dette notatet ser vi nærmere på hvordan dette målet kan oppfylles.
N-3/22 Hvordan øke selvforsyningsgraden i norsk jordbruk? - Ruralis
Forfattere: Klaus Mittenzwei og Bob van Oort
Dyrking av bondebønne (Vicia faba L. cv Witkiem major) som grønnsak under ulike temperaturregimer i kontrollert klima
Det er en uttalt målsetting fra faglig og politisk hold å øke grønnsaksproduksjonen i Norge særlig begrunnet i hensynet til klima. En viktig del av reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning til klimaendringer må gjøres gjennom endringer i matproduksjon internasjonalt.
Norsk produksjon av kjernebelgvekster som grønnsak har blitt viet lite oppmerksomhet. Grunnleggende utfordringer for proteinvekstproduksjon i Norge er arealmangel og kort vekstsesong. Produksjon i regulert klima av den næringsrike kjernebelgveksten bondebønne (Vicia faba L.) til grønnsaksbruk kan være et bidrag til å øke norsk selvforsyning av proteinvekster til mat.
Forfatter: Anders Harald Bakke
Offentlige innkjøp som klimapolitisk virkemiddel: potensialet for å kutte utslipp i matsystemet
I denne rapporten undersøker vi i hvilken grad offentlige innkjøp av mat og drikke kan benyttes som et virkemiddel for å redusere klimagassutslipp. Hvor slagkraftig offentlige innkjøp er i å bidra til kostholdsendringer og reduserte klimagassutslipp er avhengig av hvilke mål som settes innenfor offentlig virksomhet og hvordan disse målene blir implementert.
Forfattere: Bob van Oort, Nina Holmelin, Anna Birgitte Milford
Bærekraftig matproduksjon - En diskursiv tilnærming til koordinering (forløper til VOM)
Fremveksten av komplekse og grenseoverskridende utfordringer har økt nødvendigheten av samarbeid og koordinering på tvers av sektorielle linjer. I denne masteroppgaven kombineres en kritisk diskursanalyse med koordineringsteori for å utrede hvordan diskurser kan forhindre eller fremme koordinering av matpolitikk. En ‘bærekraftig matproduksjon’ forstås som en nødvendig strategi for å kunne øke matproduksjonen, sikre ernæringsmessige behov, begrense konflikter med ulike samfunnsinteresser, og møte kravet om en ‘grønn’ omstilling. Koordinering av målsettinger, hensyn og interesser, mellom politikkområder og styringsnivåer vil her være vesentlig.
Forfatter: Katrine Skagen