Aksept og motstand i klimapolitikken

1. september økte bomtakstene i Oslo, noe de har gjort gradvis de siste årene, og ikke bare i Oslo. CICEROs klimaundersøkelse måler folks oppfatninger til klimapolitiske løsninger over tid, og dataene analyseres i flere prosjekter. I et PLATON-prosjekt har Marianne Aasen og Håkon Sælen sett på holdninger til bompenger – hva som forklarer motstand og aksept for et slikt virkemiddel.

– Verdispørsmål har større påvirkning enn sosiodemografiske forhold på hvordan folk forholder seg til bompenger. Det vil si at holdning til bompenger henger sterkere sammen med holdninger til klima, miljø, og statens rolle i økonomien, enn med for eksempel inntekt, kjønn og alder, forteller de.

Bosted og bilavhengighet har heller ikke noen sterk effekt, men det er en klar sammenheng mellom å selv disponere fossilbil og motstand mot bompenger. De som viser mest motstand til bompenger har selv bil, men det er ikke noe tydelig sammenheng i at de er avhengig av bilen sin i hverdagen.

Et funn Sælen fremhever som interessant er at motstand mot bompenger henger sammen med motstand mot innvandring.

– Det er en tydelig kobling til høyrepopulistiske holdninger her, sier han.

2000 respondenter er spurt og disse bor i hele landet.

Aksept for fornybar energi

I et annet forskningsprosjekt ser de på folks holdninger til åtte forskjellige klimapolitiske virkemidler, blant annet CO₂ -avgift, økt pris på kjøtt, utvinning av gass og olje og støtte til vindkraft. De finner klare tendenser.

– Det er sterkest motstand blant folket mot CO₂ -avgifter, økte kjøttpriser, bompenger og redusert olje- og gass-utvinning, mens det er mer aksept knyttet til tiltak rettet mot til fornybar energi, sier Sælen.

De finner tydelig to ulike grupper; en er motstandere og en annen er mer åpen og ønsker virkemidler velkommen. Menn i 50-årene er overrepresentert i gruppen som stiller seg negativ til nye virkemidler. På motsatt side finner de unge, både kvinner og menn under 30 år. Disse er tilhengere i stor grad.

Studiene viser ingen sammenheng mellom folks inntekt og deres holdninger, mens det innenfor utdanning er to kategorier som er overrepresentert blant motstandere av klimapolitikk: Yrkesfaglig utdanning og fagskole etter videregående.

Folket må bli hørt

Stina Ellevseth Oseland, klimadirektør i Bergen kommune, forteller at byen har god erfaring med hvordan ulike klimapolitiske virkemidler blir tatt imot.

– I 2010 hadde Bergen dårligere luftkvalitet på enkelte dager om vinteren enn noen annen by i Europa. Da ble datokjøring innført som en løsning. Det vil si at du bare fikk kjøre bil til sentrum annenhver dag, basert på siste tall i registreringsnummeret ditt. Det skapte selvsagt mye frustrasjon og sinne blant bergenserne, sier hun, og legger til at temperaturen blir høyest når det legges restriksjoner på folks hverdagsliv.

I vinden akkurat nå er innføringen av en nullutslippssone for CO₂ i sentrum, der gitte områder i byen skal bli helt fri for fossilbiler.

– En artikkel om lovendring knyttet til dette, fikk kommentarfeltet til å koke i Bergens Tidende, sier Ellevseth Oseland. Hun tror at rettferdighet og det å la folk bli hørt, er sentralt for gjennomføringen av klimatiltak.

– Å gi folket anledning til å uttale seg, både om tiltaket og oppbygningen av det, er helt avgjørende. Hvis nye lover og regler kan øke den sosioøkonomiske ulikheten blant beboere i kommunen, vil det skape motstand, sier klimadirektøren.

Bergen kommune er midt i regulering av ny bybanetrasé i disse dager, og byggingen av den vil føre til at store deler av sentrum blir en byggeplass.

– For at prosessen skal gå mest mulig sømløst, er det viktig at kommunen har en god dialog med næringslivet i sentrum i forkant, sier Ellevseth Oseland.