Klimapolitikk i Norge

Teknologisk utvikling og smart politikkutforming har ført til store kutt i flere kraftige klimagasser siden 1990 i Norge. co₂ er fortsatt størst og mye gjenstår, men om vi zoomer inn på de mindre klimagassene ser vi at vilje, politikk og teknologi kan ha stor effekt på utslipp. 

Fra 6. til 9. juni var det valg til Europaparlamentet. Et organ som har stor innflytelse, særlig over klimapolitikken. Vi har hørt med tre eksperter på europeisk politikk og spurt dem om hva valgresultatet kan bety for klimasaken i EU og Norge.

EØS-utvalget har i en rapport vurdert avtalen med Norge. Selv om den i store trekk fungerer bra, er det flere sentrale EU-lover vi ikke har tatt inn. Hvilken betydning kan resultatet av EU-valget ha for Norge?

Vi lansere en ny rapport om EUs grønne giv "EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?"

Teknologi er ikke noe som bare oppstår av seg selv, og som løser alle mulige problemer. Politikk og teknologi henger tett sammen, og med dette følger konflikter, politiske veivalg og sosiale prosesser.

Spennet er stort mellom by og bygd og ulike velgergrupper. CICEROs årlige klimaundersøkelse viser oss tendensene før høstens valg.

Vi har hørt med politiske redaktører og kommentatorer i nord, sør og vest - om hvilke klima- og miljøsaker som skaper mest engasjement i regionen deres foran årets valg. Hvordan vi skal behandle urørt natur, seiler opp som en fellesnevner. 

Over hele landet spretter det opp klimatiltak som høster både priser og stor begeistring. Vi sjekker innom tre kommuner som har satt fart i klimaarbeidet sitt. 

Kvotesystemet er komplisert. Det snakkes om CBAM, frivillige kvoter, EUs kvotesystem og karbonlekkasje. Historien har gitt oss mange vedtak og flere runder. Vi rydder opp og gjør deg klokere.

I dag ses det på som en selvfølge at disse debattene er tett knyttet sammen, men slik har det ikke alltid vært. Denne utviklingen ser Bård Lahn på i sin doktorgradsavhandling.