Bilde mangler beskrivelse

Krabi, Thailand, 2015. Mann på vei til jobb i luftforurensning fra skogbrann i Indonesia. Foto: NuttKomo / iStock

Antihelten i kampen om 1,5

Ved å gjøre det bedre kan vi samtidig gjøre det verre. I dag tar flere land grep for å begrense luftforurensning, noe som påvirker både mengder, geografiske mønstre og sammensetning av aerosolutslipp. Problemet er at planeten vår ville vært en halv grad varmere hvis det ikke var for aerosolene. 

Hva er aerosoler?

Planeten vår ville vært en halv grad varmere hvis det ikke var for aerosolene. På den måten er aerosoler antihelten i kampen om 1,5°C-målet. Totalt sett bidrar de til å holde planeten vår kjøligere ved å reflektere sollys, samtidig som aerosoler også er en type luftforurensning, med tilhørende sterke negative helseeffekter. Noen aerosoler er en del av løsningen, noen en del av problemet. 

Aerosoler er ørsmå partikler som svever i lufta rundt og over oss, gjerne som en viktig del av luftforurensning. Typiske eksempler er røyk fra branner og støv som blåser opp fra tørre områder.  Aerosoler kan være både menneskeskapte og naturlige, og de kan ha stor påvirkning på klimaet. Partiklene reflekterer nemlig deler av strålingen vi får inn fra sola, og noen av dem kan også fange opp solstråler slik at de varmer lufta rundt seg. Aerosoler kan altså både ha en nedkjølende og oppvarmende effekt på kloden, alt ettersom. Siden starten av den industrielle tidsalder har menneskehetens enorme utslipp av aerosoler hatt en totalt sett nedkjølende effekt ved at de reflekterer sollys. 

I dag gjør flere land en stor innsats mot luftforurensing, som påvirker både mengder, geografiske mønstre og sammensetning av aerosolutslipp. Samtidig forventes det en økning i utslipp i årene som kommer, i takt med samfunnsutviklingen. Det er forventet at disse endringene har en effekt på klimaet, både lokalt og lenger unna kildene, men detaljene i denne potensielt sterke klimapåvirkningen er enn så lenge uviss. 

Utviklingen til utslipp av aerosoler kommer til å være en av de viktigste påvirkningene på klimaendringer i de kommende kritiske tiårene med utslippsreduksjon og tilpasning. De må tas med i beregningen, sammen med drivhusgassene.

Bjørn Hallvard Samset
Bilde mangler beskrivelse

Bjørn Samset forsker på aerosolers store potensielle påvirkningskraft på klimaet i Asia i CATHY-prosjektet. Foto: Astrid Arnslett / CICERO.

Drastisk usikkerhet

I en fersk kommentarartikkel i Nature peker seniorforsker Bjørn Samset og kollegaer på at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan aerosol-nivåene vil se ut i 2050, noe som i tur gjør det vanskeligere å beregne hvordan fremtidens klima vil se ut. Usikkerheten er faktisk så stor at den tilsvarer den totale økningen i aerosoler i klimasystemet siden førindustriell tid.

"Globalt sett kan aerosoler ha større påvirkningskraft på ekstremhendelser enn drivhusgasser. Reduserer vi utslipp av aerosoler vil det varme verden, og føre med seg flere dager med ekstremvær enn tilsvarende utslipp av drivhusgasser", sier Samset. 

Det betyr at vi i løpet av de neste 20-30 årene potensielt kan oppleve klimaendringer drevet av aerosoler som er like store som det de har forårsaket de siste 170 årene. Det kan tilsvare å legge til opp mot 0,5˚C til global oppvarming og eksplosivt øke sannsynligheten for ekstremhendelser i mange regioner.  

Klimaendringer, luftforurensning og helse

"Klimaendringer og luftkvalitet er fenomener som henger tett sammen", sier Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO.

Aunan forsker på global oppvarming, luftforurensning og helseeffekter. Hun forteller at global oppvarming leder til sterkere og hyppigere hetebølger, noe som samtidig kan føre til høyere nivåer av luftforurensning. Vær og klima kan påvirke luftkvalitet på mange måter, både via endringer i naturlige og menneskeskapte utslipp og via atmosfæriske prosesser som påvirker transport og kjemisk omdanning av utslippene. Hetebølger kombinert med tørke øker risikoen for skogbranner, som gir store utslipp, ikke minst aerosoler. 

Bilde mangler beskrivelse

I EU-prosjektet EXHAUSTION forsker Kristin Aunan på hvordan klimaendringer vil påvirke temperaturer og luftforurensning i Europa og hvilke helsekonsekvenser det kan få. Foto: Amund Aasbrenn / CICERO

"Luftforurensning er for tiden den største globale miljørisikofaktoren for helse som resulterer i for tidlig død", sier Sourangsu Chowdhury, seniorforsker ved CICERO. 

Han forklarer at luftforurensning forårsaker omtrent fire millioner for tidlige dødsfall årlig, noe som er omtrent halvparten av røyking (rundt åtte millioner årlige dødsfall), og betydelig høyere enn for eksempel underernæring hos barn og mødre (rundt tre millioner årlige dødsfall). 

Bilde mangler beskrivelse

Seniorforsker Sourangsu Chowdhury forsker på helserisiko knyttet til hete og luftforurensning, med særlig fokus på luftforurensning fra skogbranner i HEATCOST-prosjektet. Foto: Amund Aasbrenn / CICERO

Nært forestående klimarisiko overser en viktig faktor

Selv om aerosoler trolig kan ha svært store effekter på klimaet, blir de ofte utelatt fra diskusjoner om klimarisiko. Problematikken var for eksempel ikke en del av den offisielle agendaen for COP27 i Sharm-El-Sheikh, Egypt. De regionale beregningene av nært forestående klimarisiko som brukes av beslutningstakere utelater ofte påvirkningen fra aerosoler, og lener seg først og fremst på informasjon om utslipp av drivhusgasser. Siden aerosoler har en mye raskere og kortvarig klimaeffekt enn drivhusgasser gjør det at beregninger av nært forestående klimarisiko både nært og fjernt overser en viktig faktor. Vi må vite mer om hvilke konsekvenser aerosoler har for helse, nært forestående klimarisiko og ekstremvær – og hvordan de kommer til å endre seg på vei mot 1,5°C oppvarming. 

Relatert prosjekt

EXHAUSTION

Increasing temperatures and heat waves due to climate change, combined with air pollution, constitute major health risks, and could cause an increase in cardiovascular and respiratory diseases across Europe. EXHAUSTION (Exposure to heat and air pollution in Europe – cardiopulmonary impacts and benefits of mitigation and adaptation) aims to quantify the changes in cardiopulmonary mortality and morbidity due to extreme heat and air pollution (including from wildfires) under selected climate scenarios.

EXHAUSTION has its own project website at EXHAUSTION.EU 

Helse | Luftforurensning | Hetebølger

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev