Bilde mangler beskrivelse

Kontroversielt. Norge undersøker mulighetene for undersjøisk gruvedrift. Olje- og energiminister Terje Aasland møtes av demonstranter fra Greenpeace i Oslo, september 2023. Foto: Greenpeace / Will Rose.

Havbunnen neste?

Vi trenger mineraler, men trenger ikke nødvendigvis å hente dem fra havbunnen. Forsker råder oss til å være våkne om hvilke argumenter som føres.

Publiseringsdato
4.3.2024
Tilhørighet
Nøkkelforskere

Kari Aslaksen Aasly

Espen Dyrnes Stabell

Her er bakteppet: Skal verden stanse global oppvarming, må globale utslipp ned til null. Hvert tonn olje, kull eller gass som forbrennes – forsterker drivhuseffekten. Utfordringen er at vi fremdeles trenger energi, som må komme fra fornybare kilder. Fornybare energikildene er avhengige av teknologi som kan omdanne for eksempel solstråler og vindkast til elektrisitet, som igjen må kunne lagres eller flyttes på enten i kabler eller i batterier.

Da er vi helt avhengig av mineraler.

– Vi skal gjennom et skifte fra et fossilt til et fornybart energisystem. Da vil vi trenge flere typer mineraler og metaller til vindturbiner, solcelleanlegg, batterier og strømkabler, sier seksjonsleder ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), Kari Aslaksen Aasly.

NGU er en offentlig etat som har som kjerneoppgave å kartlegge norsk geologi på land.

Aasly trekker linjene til bronsealderen og jernalderen - hvor menneskene lærte å kombinere elementer til å lage nye og kraftigere våpen og verktøy. Bronse dannes ved å kombinere kobber og tinn, mens stål oppstår når jern reagerer kjemisk med karbon, ved en gitt temperatur.

– Etterhvert som sivilisasjonen har blitt mer avansert, er vi blitt avhengige av stadig flere av elementene i den periodiske tabellen, som vi nå bruker vi store deler av, sier Aasly.

Illustrasjon av hvor mye mer mineraler som samfunnet trenger fra år 1700 til 2000.jpg
Illustrasjonen viser hvor mye mer mineraler samfunnet trenger i dag enn på 1700-tallet. Illustrasjon: NGU/Figuren modifisert etter Volker, Z.,Simons, J., Reiler., Ashfield, M., Rennie, C. (BP), 2014, "Materials critical to the energy industry - An introduction".

EU har siden 2011 publisert lister over råvarer de anser som "kritiske" for drift og utvikling av industri i Europa. Om råvaren er kritisk handler om hvorvidt utvinningen av disse mineralene er konsentrert noen få steder, som kan få konsekvenser for forsyningssikkerhet, eller om de har stor økonomisk betydning. Det hjelper for eksempel lite å ha en batterifabrikk i Europa, hvis tilgangen til råstoffene stanses et helt annet sted i verden.

Det finnes nok mineraler

Å være bekymret for tilgang til råstoffer er ikke noe nytt. På 1800-tallet var enkelte briter bekymret for at landet skulle gå tom for kull etter hvert som kullindustrien vokste, og på 1980-tallet var det bekymring knyttet til at flere ressurser var «låst inne» i Sovjetunionen og i det boikottede Sør-Afrika.

NGU-rapporten «Oversikt over kritiske metaller og mineraler i Norge» forteller at på 2000-tallet ble mye av mineralutvinningen outsourcet til fattige land, med billig arbeidskraft og svak miljølovgivning. Konsekvensen er at mange kritiske mineraler utvinnes på få steder, og ikke minst i Kina. Det er denne konsentrasjonen av utvinning som gjør mineralene kritiske, ikke at det mangel på dem i verden. I motsetning til havbunnen, så er landjorda ganske godt kartlagt, og for å si det enkelt – det er nok stein til alle.

– Det er ikke geologisk underskudd i verden i dag av råvarer som mineraler og metaller. Også i Norge har vi store mineralske ressurser på land. I Finnmark finnes det for eksempel store mengder kobber, og det er anslått at Fensfeltet i Nome kommune kan være Europas største forekomst av sjeldne jordarter, sier Aasly.

sulfid-i-od-2020.png
En gjennomskåret sulfidprøve, hentet opp fra Sokkeldirektoratets tokt på Mohnsryggen i Norskehavet i 2020. Foto: Øystein Leiknes Nag, Sokkeldirektoratet.

NGU rapporterte i 2023 at Norge har et betydelig potensial for å øke produksjonen av kritiske mineraler. Og det nevnte Fensfeltet i Telemark, antas å ha «betydelige ressurser av sjeldne jordartsmetaller», som kan være et «viktig bidrag til å redusere kritikaliteten til sjeldne jordartsmetaller i Europa». Hvis det kommer i produksjon.

Mot slutten av 2023 stemte Stortinget for å undersøke mulighetene for gruvedrift på havbunnen. Forsyningssikkerhet og samfunnets økende behov for mineraler, er blant argumentene for avgjørelsen. Aasly mener det er nødvendig at vi henter inn mer kunnskap om hvilke ressurser som finnes  både på land og på havbunnen. Men hvor nødvendig det vil bli med gruvedrift på havbunnen, er hun imidlertid usikker på.

– Vi vil ha behov for mer tilgang til mineraler, men om vi trenger gruvedrift på havbunnen er et spørsmål om hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart. Og det er det opp til andre å vurdere. Dette prinsippet gjelder uavhengig av om ressursene finnes på land eller under vann. Vi skiller ikke mellom havbunnsmineraler og andre mineraler og metaller. Råvaren er den samme enten du finner den på havbunnen eller dypt nede i gruver på land, sier hun.

kobber2.png
Kobber-ressurser i Norge (NGU RAPPORT 2023.021, Oversikt over kritiske metaller og mineraler i Norge)

Trenger vi havbunnsmineraler da?

– Kronargumentet for undersjøisk gruvedrift er behovet for mineraler i det grønne skiftet. Man skal være bevisst på hvilken argumentasjon som brukes for å forsvare gruvedrift under havet, sier Espen Dyrnes Stabell, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Stabell forsker på miljøetikk, og deltok på NTNUs tverrfaglige prosjekt om gruvedrift på havbunnen «NTNU Oceans pilot programme on deep-sea mining». Han er spesielt interessert i hvordan man argumenterer med utgangspunkt i et tenkt «behov». Han kaller det «behovsargumentet».

–  Hvis man sier at det er behov for noe, så sier man samtidig at det er nødvendig. I dette ligger det stor retorisk kraft, fordi det kan være vanskelig å argumentere mot noe som er nødvendig, sier Stabell.

Han råder oss til å være spesielt oppmerksomme på hvordan det argumenteres omkring behovet for mineralutvinning på havbunnen. Når det pekes på et behov – pekes det egentlig på en «grunn» til å gjøre noe. Og denne grunnen kan være sterk eller svak.

trenger.pdf.png
Trenger vi mineraler fra havbunnen? Det kommer tydeligvis an på hvem man spør. Espen Dyrnes Stabell råder oss til å være bevisste på hvem som sier hva. 

– Jeg er ikke fremmed for at det faktisk er behov for mineralene i havbunnen, og det kan finnes gode grunner for å kartlegge disse ressursene. Men det er for eksempel forskjell på å si at gruvedrift på havbunnen kan bidra i det grønne skiftet, og å gi inntrykk av at det grønne skiftet behøver det. Man kan ikke vite sikkert hva behovene blir, sier Stabell.

I «Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel – opning av areal og strategi for forvaltning av ressursane», beskrives muligheten for økonomisk lønnsom utvinning av havbunnmineraler som en mulig ny og viktig havnæring for Norge, samt at Norge kan dekke et økende «globalt behov for utvinning av mineraler for å sikre tilgangen til nødvendige metall». Her kan man bytte ordet «behov» med «etterspørsel» eller «marked», som ikke har den samme normative og retoriske kraften.

Ifølge Stabell kan politikere, industri og næringsliv alle ha forskjellige grunner til å sette i gang prosjekter. Da er språket et viktig verktøy for å mobilisere, og plutselig kan prosjekter være i gang selv om det også finnes grunner til å la være.

– Maskineriet begynner da å rulle. For eksempel kan det være teknologer med en indre driv til å få i gang et industrieventyr i Norge. De drives av nysgjerrighet og en vilje til å få ting til. Hvis man kombinerer dette med eventyrlystne politikere, så kan vi få en eksplosiv blanding, sier Stabell.

 

Kritiske mineraler

EUs liste over kritiske og strategiske råvarer 2023. 
Uthevet er mineraler vi i dag vet at finnes eller er potensiale for å finne på landjorda i Norge

Aluminium, alumina, Bauxit
Antimon
Arsen
Barytt
Berylium
Bor
Feltspat
Flusspat
Fosfat
Fosfor
Gallium
Germanium
Grafitt
Hafnium
Helium
Kobber
Kobolt

Koksull
Litium
Magnesium
Mangan
Nikkel
Niob
Platinametaller
Scandium
Silisium
Sjeldne jordarter
Strontium
Tantal
Titan
Vanadium

Vismut
Wolfram

Kilde: NGU

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev