Arealbruk

Bompenger og et forbedret buss- og sykkeltilbud har gitt positive effekter i Tromsø. Tiltakene bidrar til mer miljøvennlige reisevaner og følger målene i byvekstavtalen.

Forskere ved CICERO Senter for klimaforskning og Norsk institutt for naturforskning har utviklet råd og verktøy som hjelper banker med å vurdere klima- og naturrisiko.

Skal land trekke opptak i skog, fra sine nasjonale utslipp? CICERO-forsker Glen Peters er skeptisk så lenge vi serverer skogen stadig mer fersk co₂.

Regjeringen har et nasjonalt mål om å spare karbonrik natur og ikke bygge ut areal. Samtidig finnes det ingen overordnet plan for hvor og om utbygginger skal skje. Forskere ønsker naturregnskap og klare prioriteringer.  

Drenert myr i Norge slipper ut cirka fem millioner tonn co₂ i året. Å restaurere dem, å bringe vannet tilbake, stanser utslippene, men det tar lang tid før myra blir seg selv igjen.

Det er mye myr i Norge. Faktisk mer enn vi tror. Når vi har bestemt oss for å verne myra, må vi vite hvor den ligger, sånn at den ikke uforvarende havner under asfalt og betong. Satelitter, superdatamaskiner og kunstig intelligens skal hjelpe oss, men vi må fortsatt snøre på oss vanntette sko hvis vi skal skille fukthei fra fattigmyr. 

Kollektive boformer er i dag lite utbredt i Norge, men også her finnes det deleordninger – med både sosiale og miljømessige gevinster.

Fornybare energiløsninger krever mye mineraler. Men kontrollen med mineralressursene er svært ujevnt fordelt. Hvordan vi kan dra nytte av dem, og samtidig ta vare på både befolkning og naturverdier, er fortsatt et stort spørsmål.

Den grønne omstillingen har store konsekvenser for verdens landarealer. Og det kan skape mye motstand og urettferdigheter hvis man ikke ivaretar både folk og fe.

En enorm batterifabrikk i lille Arendal? Det fører med seg tiltrengte arbeidsplasser til flere tusen mennesker, men også store naturinngrep og arealendringer.