Mennesker på et torg, Oslobukta.

Oslobukta. Foto: Eilif Ursin Reed

Oslos utslipp på vei nedover

Klimagassutslippene i Oslo vil trolig gå noe ned, selv uten ny klimapolitikk, takket være flere elbiler og oljefyrforbud. Men videre innsats kreves for å nå Oslos ambisiøse klimamål.

Last ned rapport her

CICERO og TØI har på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune regnet ut hvor store Oslos klimagassutslipp for perioden 2017 til 2030 blir i en hypotetisk situasjon hvor det ikke innføres ytterligere klimatiltak.

- Vi finner en moderat nedgang fra ca. 1,1 millioner tonn CO2-ekv. i 2017 til 850 tusen tonn i 2030. Men det er store usikkerheter, og beregningene gir et spenn på mellom 670 tusen tonn og så vidt under én million tonn i 2030. Nedgangen kommer av en sterk økning i andel elektriske biler, økning i biodrivstoff, oljefyringsforbud og en viss reduksjon i andelen avfall som forbrennes, sier forsker ved CICERO og en av de tre forfatterne, Jan Ivar Korsbakken.

Disse utregningene gir en såkalt referansebane for Oslos klimagassutslipp, altså hva utslippene trolig ville bli uten nye politiske vedtak.

- Å lage en referansebane er et forsøk på å lage et overslag om hvordan klimagassutslippene ville utvikle seg i en fiktiv framtid som neppe vil skje. Den er et overslag med betydelig usikkerhet, og er bare en indikasjon på hva som kan skje ved fravær av ytterligere klimatiltak. Den tydeliggjør imidlertid hva som påvirker utslippene mest av de faktorene man kan kjenne på forhånd og som lar seg modellere noenlunde enkelt, fortsetter Korsbakken.

Utviklingen i de fleste sektorene styres i stor grad av antatt befolkningsutvikling og/eller økonomisk vekst. Utviklingen av utslipp fra veitrafikksektoren går imidlertid vesentlig ned på grunn av økningen i andel elektriske person- og varebiler.

- Ettersom veitrafikk står for mer enn halvparten av utslippene i Oslo, går derfor de samlede utslippene også ned, og elektrifisering av bilparken er derfor den viktigste enkeltfaktoren i tidsutviklingen for referansebanen som helhet, sier Anne Madslien, medforfatter på rapporten og forsker ved TØI.

sektorer_borgar.jpg
De samlede klimagassutslippene i Oslo fordelt på sektorer.

Utslippene fra veitrafikk går også noe ned på grunn av mer innblanding av biodrivstoff fram til 2020, og en kraftig nedgang i utslipp fra oppvarming som følge av oljefyringsforbud fra 2020 bidrar også mye til å redusere de samlede utslippene.

Referansebanen inkluderer ny avtale for Oslopakke 3, nasjonalt forbud mot oljefyring fra 2020 og opptrapping av nasjonale krav til innblanding av biodrivstoff fram til 2020. Disse tiltakene er allerede vedtatt politikk, og er derfor tatt med i referansebanen. Uten opptrapping av biodrivstoffinnblanding og oljefyringsforbudet ville samlede utslipp i 2030 kunne være henholdsvis 17 tusen og 98 tusen tonn CO2-ekvivalenter høyere.

usikkerhet.jpg
Usikkerheten i de totale utslippene fra Oslo.

- Vi har konstruert referansebanen for å kvantifisere de framtidige klimagassutslippene som Oslo ville ha i en tenkt situasjon hvor det ikke gjennomføres nye klimatiltak utover dem som allerede er vedtatt eller ligger i Oslo kommunes klimabudsjett. Referansebanen består av et sentralestimat som representerer vårt beste estimat, og et usikkerhetsintervall som representerer ulike mulige antakelser og kvantifisert usikkerhet i grunnlagsdataene. Selv om vi angir en nedre og øvre grense for utslippene, kan ikke-kvantifiserbar usikkerhet og forhold som ikke er med i modellen gjøre at utviklingen havner utenfor usikkerhetsintervallet, sier medforfatter og forsker ved CICERO, Borgar Aamaas.

Rapporten ser bare på utslipp som finner sted innenfor Oslo kommunes fysiske grenser.

- Referansebanen inkluderer ikke utslipp som skyldes forbruk og aktiviteter av Osloborgere, men som skjer utenfor kommunegrensen. For eksempel gir en økning av biodrivstoff en nedgang i utslippene i Oslo isolert sett, men dette biodrivstoffet må produseres et annet sted, og fører trolig til en del utslipp globalt sett, fortsetter han.

Derimot inkluderer referansebanen utslipp som finner sted i Oslo men som skyldes aktivitet andre steder.

- For eksempel består avfallet som forbrennes ved forbrenningsanlegget på Klemetsrud av en stor mengde avfall fra andre kommuner og til og med importert avfall fra utlandet. Det er antakelig en god løsning for alle involverte parter at dette avfallet fraktes til Oslo i stedet for å bygge flere dyre forbrenningsanlegg andre steder, og gir sannsynligvis ikke vesentlig høyere utslipp totalt sett, men det gjør de samlede klimagassutslippene lokalt i Oslo mer enn 10% høyere enn de ellers ville ha vært, sier Aamaas.

veitrafikk.jpg
Veitrafikk har stått for litt over halvparten av Oslos totale utslipp. En oppdeling i forskjellige typer kjøretøy vises her.