Bilde mangler beskrivelse

El-fly i solnedgang. Tolket av den kunstige intelligensen DALL-E.

Luftfarten må teste nye løsninger for å redusere utslipp

Kan norske planer om elfly på kortbanenettet være et eksempel til etterfølgelse internasjonalt? 

Luftfartsindustrien er en utslippsversting, men bærekraftig drivstoff og co₂-kompensasjon - løsningene bransjen selv fokuserer på - er neppe tilstrekkelig, argumenterer klimaforskere. Industrien trenger myndigheter og selskaper som sammen går foran og prøver ut nye løsninger, inkludert hydrogen, el og mer klimavennlige ruter.   

I en kommentarartikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature, argumenterer forskerne Steffen Kallbekken fra CICERO og David G. Victor fra Universitet i California San Diego School of Global Policy and Strategy for at strategiene luftfarten i dag satser på for å redusere sitt klimafotavtrykk ikke er bærekraftige.  

Det kan bli vanskelig å produsere bærekraftig drivstoff i tilstrekkelige mengder og til lave nok priser, samtidig er det så store utfordringer ved dagens ordninger for co₂-kompensasjon at det ikke vil være en effektiv strategi for å faktisk komme til netto null.

Steffen Kallbekken

Trenger noen som går foran  

 Forskerne tar til orde for nye og mer eksperimentelle tilnærminger i sine råd til luftfartsindustrien. Sentralt står behovet for at små grupper av myndigheter og selskaper sammen går foran og satser på for eksempel hydrogen, elektrifisering og renere drivstoff, samt flyruter som er mer klimavennlige.  

Planene om å etablere et marked for kortdistanse elfly i Norge er et godt eksempel på en slik felles satsing som kan gi oss banebrytende nye teknologier. Det geografiske og politiske utgangspunktet vårt, kan gjøre Norge til en testarena for elfly.

Steffen Kallbekken

Store utslipp fra luftfarten  

Luftfarten står i dag for 3,5 prosent av den menneskeskapte påvirkningen påklimaet. Utslippene kan i størrelsesorden sammenlignes med Japans utslipp, verdens tredje største økonomi. Disse utslippene er forventet å øke, noe som ikke er i tråd med de raske kuttene som trengs for å nå målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 eller 2 grader. Mange flyselskaper og bransjeorganisasjoner har også satt seg ambisiøse mål om å nå netto null CO2-utslipp i 2050. Hvordan luftfarten kan redusere sitt bidrag til global oppvarming står høyt på agendaen på møtet i FNs luftfartsorganisasjon ICAO i Montreal i Canada 27. september til 7. oktober. Dit kommer ministre fra 193 land.   

  

an electric plane flying over norwegian fjords, oil painting by matisse.png
Blir vi vant til å se flere små el-fly over norske fjorder de neste årene? Illustrasjon: DALL-E.

 

Vet for lite om kondensstriper og klima  
  

Kallbekken mener at luftfartsindustrien må bli mer oppmerksom på risikoene ved sin nåværende strategi. I Nature-artikkelen peker forskerne på flere årsaker til at satsingen på renere drivstoff og CO2-kompensajon kan gjøre det vanskelig å nå klimamålene.     

– Disse strategiene tar ikke inn over seg at luftfarten også påvirker klima på andre måter, for eksempel gjennom utslipp av nitrogenoksid (NOX) og aerosoler som endrer sammensetningen i atmosfæren. Noen studier viser at disse såkalte kondensstripene kan ha bidratt til nesten dobbelt så mye av luftfartens utslipp som CO2. Så selv om flyene går over til biodrivstoff og reduserer CO2-utslippene, så vil det ikke nødvendigvis løse hele luftfartens klimaproblem, sier Kallbekken.      

Han leder det internasjonale forskningsprosjektet AVIATE som ser på hvordan luftfarten kan bidra til lavutslippssamfunnet. De første anslagene for klimaeffekten av kondensstriper fra flyvninger i Norge vil bli presentert som en del av prosjektet.  

 

  – Forskning er viktig. Vi trenger mer kunnskap om kondensstriper og hvordan luftfarten påvirker klimaet og atmosfæren, slik at luftfarten selv kan bli tryggere på ruten de skal velge mot lavere utslipp, sier Kallbekken.